Page 70 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

analyse
HARDE KAMPER: En armensk soldat avfyrer et skudd under konflikten i Nagorno-Karabakh. FOTO: SIPAN GYULUMYAN PAN PHOTO VIA AP
Kruttønne i Kaukasus
En gammel konflikt har blusset opp igjen i Aserbajdsjan, på grensen til Armenia.
Nagorno-Karabakh er en region i Aserbajd- sjan der flertallet er Armenere. Ved oppløsingen av Sovjetunionen i 1991 ønsket deler av befolk- ningen å bli en del av Armenia, og erklærte seg som en selvstendig republikk, Artsakh. Som følge brøt det ut krig, først i 1994 ble det en våpenhvile. Da var i hovedsak de resterende azeriene i området fordrevet og armenerne hadde økt området de kontrollerte, men ikke blitt anerkjent som en stat. I perioden etter 1994 til i dag har det vært jevnlige trefninger langs våpenhvile-linjen.
Hva som var starten til den pågående krigen
er usikkert, siden begge skylder på hverandre. Det er imidlertid klart at denne gangen tok aserbajdsjanerne ganske raskt kontroll med en
rekke mindre landsbyer på slettene nedenfor Karabakh fjellplatå. For Aserbajdsjan er målet med konflikten enkel; de ønsker å opprette kontroll over eget territorium. Det vil nok være vanskelig gitt at armenerne i området har direkte støtte fra Armenia og de forsvarer seg i godt forberedte stillinger i et fjellandskap. Uansett vil en svekkelse av utbryternes posi- sjon, gjenerobringen av enkelte områder, og en internasjonal bekreftelse på at dette fortsatt er aserbajdsjansk territorium være en delvis seier for Aserbajdsjan.
Armenia støtter utbryterrepublikken direkte selv om området formelt ikke er en del av Arme- nia. Armenia er medlem av den russiske for- svarsalliansen CSTO, og Russland har to baser
i landet og er med på grensebevoktingen mot Tyrkia. Armenia sin knipe er at de etter fløyels- revolusjonen i 2018 i større grad tilnærmet seg EU og USA, og det har vært en økende motstand mot russisk nærvær i landet. Siden Armenia ikke selv direkte er angrepet så trår heller ikke forsvarsalliansen i kraft, selv om mange arme- nere ser det annerledes. De står derfor foreløpig alene i sin støtte til utbryterrepublikken.
Russland forsøker å være lederen for den post-sovjetiske verden og ønsker å ha nære bånd til både Armenia og Aserbajdsjan. Selv om de
er alliert med Armenia liker ikke Putin folke- revolusjoner og den nye statsministeren. En konflikt med Aserbajdsjan vil også kunne med- føre direkte konflikt med Tyrkia, som støtter
70 OKTOBER 2020 forsvaretsforum.no