Page 71 - Forsvarets Forum nr. 5 / 2020

GEORGIA
TBILISI
Frontlinjen
RMENIA
JEREVAN
IRAN
RUSSLAND
REP. DAGESTAN
4466 m.o.h.
Utsnitt
A
Under armensk
Ganja
ASERBAJDSJAN
Stepanakert (Xankendi) Fuzuli
DET KASPISKE HAV
40 km
KILDER: GN/BBC
BAKU
kontroll
3829 m.o.h.
Kamp- området med bakke- styrker
NAKHCHIVAN
(del av Aserbajdsjan)
Nagorno- Karabakh
Aserbajdsjan. Til sist så vil en sterk reaksjon mot Aserbajdsjan være upopulær i flere andre regioner i Kaukasus og i Russlands myke buk av muslimske land. Forhandler derimot Russland frem en våpenhvile begge land kan leve med, vil de stå frem som den store og sterke makten
i regionen som er nøkkel til hele områdets sikkerhet.
Tyrkia støtter aktivt Aserbajdsjan med våpen og militser. Tyrkia har de siste årene hatt en ekspansiv utenrikspolitikk, kombinert med en nasjonalistisk og islamistisk dreining innenriks. Tyrkia og Aserbajdsjan har en lang felles historie og kulturelle knytninger og de regner seg ofte som et broderfolk. Vinner Aserbajdsjan tilbake utbryterregionen med Tyrkisk støtte blir de helter. Setter Russland en stopper for kampene blir Russland skurken og skyver Aserbajdsjan nærmere Tyrkia. Det er på mange måter en vinn-vinn situasjon for Tyrkia og en tap-tap situasjon for Russland.
Tyrkia og Russland er på hver sin side i flere konflikter som i Syria og i Libya. Samtidig er Russland urolig for utviklingen i Hviterussland, forholdet til EU etter forgiftningen av Navalny, og den pågående konflikten i Ukraina stjeler også ressurser. Tyrkia som utfordreren trenger ikke å være vellykket i alle sine konflikter, da det nok vil bli sett på som en seier å komme ut med et positivt resultat fra en av disse, mens Russland i større grad har prestisje å miste i alle konfliktene. Orker de å involvere seg aktivt i en til?
Fremover vil man nok se stadige forsøk fra Russland og OSCE sin Minsk-gruppe i å for- handle frem en varig våpenhvile. Krigen på bakken kan man forvente vil gå i de samme spor som 89-94. Aserbajdsjan prøver å angripe på nord- og sydflanken samtidig for å trekke styrker ut fra senter. Deretter kommer en sentral offensiv. Det forventes en viss aserbajd- sjansk fremgang på slettene, men at de vil stag- nere i fjellene. Forskjellen mellom nittitallet og nå er at Aserbajdsjan har kjøpt en rekke droner og svevende prosjektiler fra Israel, og de får også støtte av tyrkiske væpnede droner. Det er også rekruttert flere syriske militser som er sendt til frontlinjen.
Kan droner bryte ned forsvaret i fjellene gjen- nom en utmattelseskrigføring, kombinert med syriske militser, være nok til å komme til et annet resultat enn sist? Vil krigen få lov til å fortsette uten at flere aktører går aktivt inn, eller tvinger militære tap og politisk press frem en ny våpenhvile?
annonse
Skribent
Orlogskaptein
THOMAS SLENSVIK
Mediegruppen ved Forsvarets høgskole
OKTOBER 2020 71