Page 65 - Forsvarets forum 6-2016

Ukjente sjøslag

Alle er vel kjent med hvilken
trussel de tyske ubåtene utgjorde
mot Atlanterhavskonvoiene,
men at store tyske overflatefar-
tøyer også jaktet på konvoier
i krigens første år, synes mer
ukjent. Den tyske marinen, som
i krigens første år hadde få ubå-
ter, sendte også sine største og
mest moderne overflatefartøy
ut i Atlanterhavet på jakt etter
konvoiene, og mot disse tunge og
raske overflateskipene (slagskip,
slagkryssere, lommeslagskip og
tunge kryssere) hadde handels-
fartøyer liten sjanse. Heldigvis
skjedde dette skjelden. Havet var
stort og konvoiene vanskelige å
finne.
Alf R. Jacobsen gir i sin bok gir
en levende beskrivelse av denne
dramatiske fasen av sjøkrigen
som varte til slagskipet Bismarck
ble senket 27. mai 1941.
I boken følges et par skip,
Cetus og Borgestad som eksem-
pler, og historien er møysomlig
rekonstruert basert på brev og
dagbøker.
Jakten på informasjon for å
knekke tyskernes kodetrafikk
spilte en viktig rolle i kampen.
Her var mange brikker viktige,
også kodebøker tatt under Svol-
vær-raidet vinteren 1941.
Alf R. Jacobsen har med denne
boken dekket en ny og for mange
ukjent side av krigen. «Kryssild»
er, som så mange av Jacobsens
bøker, en leseverdig bok som
også gir en god beskrivelse av de
enkelte tyske overflatefartøyene.
ERIK IANKE

den tyske krigsmaskinen og om frakt av soldatar Pengane var brukte til å byggje opp politi-
nordover til fronten. Og om korleis svenskane troppane. Den pengegåva gjer at stridsøksa blir
etter kvart snur i oppfatninga si når dei oppdagar graven ned, seier Veum.
at krigslykka snur for tyskarane. – Kva tenkjer du om Sverige og
– Men samarbeidet med tyskarane held fram. Nato-diskusjonane?
Dei siste malmtransportane skjer heilt fram til – Svenskane ønskjer å stå utanfor. For Sve- «Kryssild, Krig og
1945. Svenskane tente seg rike på krigen. rige har strategien fungert fram til nå. Dei var kjærlighet i Atlanterhavs-
– Kva slags alternativ hadde Sverige, dei hadde jo eit krigarfolk før, men er det ikkje lenger. konvoiene 1940–41»
valt å vere nøytrale? – Har du nokre svenske vener? Korleis reagerer Alf R. Jacobsen
– Svenskane seier i dag at dei ikkje hadde dei på boka di? Vega Forlag
noko val, og at Noreg hadde tatt det same valet – He, he. Eg har fått nokre ymtar frå Sverige 234 sider
som dei. Men Noreg fekk jo eit val 9. april. Svaret om at eg fyrar opp under svenskehatet i Noreg.
var nei, landet valde motstand og kamp. Sverige – Bør eg gi boka i julegåve til min svenske
valde samarbeid, somme kallar det å vere med- svigerfar?
løpar. Dei tente seg rike på det og gjorde generelt – He, he. Han kan jo kanskje finne noko han
som Tyskland sa, seier Veum. ikkje visste om krigen og som utfordrar synet
– Tyskarane brukte to månader på å ta Noreg, hans på eige lands krigshistorie.
éin dag på å ta Danmark og knapt ein telefon på
å ta Sverige. Les bokomtale på side 68.

Forsoning. Ved fredsdagane i 1945 var det
mange som hadde lagt Sverige for hat.
– Men så ettergir Sverige eit lån til Noreg. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no

DESEMBER 2016 65