Page 23 - Forsvarets forum 1-2017

dokument » Offiserslivet

Kapittel 4: Christians historie

Sharkala, en av Kabuls fattige bydeler. ter i løpet av en tidslinje på fem timer. Noen ste- kona hans. I løpet av andre klasse møter Pål Siri
Jordhus. Åpen kloakk. Støvet som lukter. Chris- der er norsk sjømat godt etablert, andre steder er Schjølberg, som også er offiser. Pål tror pendling
tian er nest bakerste mann i fotpatruljen. Han det helt nytt. Det er hans oppgave å fortelle om og flytting har vært enklere for familien fordi
og de andre soldatene har tatt av seg hjelmene. kalde, klare vann. Om fisk som er så sunn at du Siri også er i Forsvaret. At det er det som har gjort
Våpnene peker ned, solbrillene er dyttet opp i kan spise den rå. Og det skal forklares til et mar- det mulig for dem å satse i jobben. Jørgen faller
panna. Det går an i Kabul i 2004. I feltvognene ked der temperaturen i havet er så varm at du for lærerstudenten Inger Helene det siste året på
til de norske styrkene ligger det ekstra ammu- ikke kan spise fisken rå. Jobben handler også om Krigsskolen. Christian har tenkt litt på det, at
nisjon. Men også fotballer og tegnesaker. Det er å vite når han skal holde, øke eller kaste seg. Han de tre har gått sammen gjennom det modnings-
slutten av ramadan, og da får jentene kjoler og skal unngå korrupsjonssituasjoner, passe på at løpet det er å bli voksen. Hva er det som preger
guttene lekevåpen i plast av foreldrene sine. For pengene blir brukt riktig, og at avtaler blir fulgt vennskapet hans med Pål og Jørgen? Felles ver-
en patrulje er det vanskelig å skille mellom van- opp på områder hvor han ikke selv er tilstede. dier. Akademisk interesse. Men også det å være
lige våpen og lekegevær på avstand. Derfor er yngst mot eldst. Flere av de andre i KS II-klassen
det ingen god idé for et barn i Afghanistan å vifte Men Christian er ikke så bekymret for ting. hadde mye erfaring allerede, noen var gift, noen
med et plastvåpen. Patruljen til Christian er ute Dagen i forveien hadde han et møte i Russland hadde til og med barn.
etter å få til en byttehandel. For hvert lekevåpen med folk han ikke har møtt før. Dagen etter
som leveres inn, deles det ut en fotball eller teg- skal han lede en konferanse for 400 stykker. Da
nesaker. Inne i feltvognen flyter det etter hvert Russland stengte grensene for norsk laks, var Prestasjonskulturen. Det nådeløse i å rangere og
med små plastgevær. Oppdraget er hyggelig, han live på CNN og Bloomberg TV. Til Financial prestere. Christian likte det. Han husker fremde-
for både fotballene og tegnesakene er populære Times forsøkte han å forklare hva dette betydde, les hvordan navnene på kadettene hang på veg-
blant barna. samtidig som han visste at eiere og finansanaly- gen rangert etter resultater. Selv har han alltid
Den dagen ser Christian at noen amerikanske tikere ville finlese uttalelsene hans. vært glad i å konkurrere og mener han tåler godt
soldater knekker plastpistolen til en liten gutt Han vet at det er mye alvorlig som kan skje å bli målt. Det var en av grunnene til at han triv-
foran øyene på ham. Deretter får gutten en afg- i en slik jobb, spesielt økonomisk. En handels- des i Forsvaret, det var lov å ønske å være god.
hansk overhaling av amerikanernes afghanske boikott med Kina, for eksempel. Så er det like- Han husker det som en kollektiv tid, hvor det
tolk. vel annerledes å komme til et skadested hvor handlet om å trekke med seg alle, om å bli ster-
Kanskje er det fordi han selv har to små gut- soldater har mistet livet og ta hånd om de som kere sammen. Være et lag. Likevel ser Christian
ter hjemme i Norge. Eller kanskje er det bare er igjen. Det setter et intervju på CNN, en tale at livet som offiser kanskje vil koste for mye
ansiktsuttrykket til gutten. Det gjør i alle fall foran store folkemengder eller økonomisk tap i for de to guttene han har blitt far til. Dessuten
noe med ham som far. Christian synes at når perspektiv. åpner det seg spennende karrieremuligheter
man kommer i fred, skal man holde hånda på Vurderingen av hva som er krise, avhenger av utenfor Forsvaret.
brystet. Og ta av seg solbrillene. hva en har opplevd før, og hva man som enhet er I det sivile spør han ofte medarbeidere om
i stand til å håndtere, mener Christian. ambisjonene deres og om de ønsker lederansvar.
Når han flyr over Singapore, Malaysia og Indone- Flere har svart at de gjerne vil, men at de føler
sia i 2011 er Christian blitt kommunikasjonsdi- Så kommer disse tilfeldighetene som skal vise seg litt for unge, selv som 30-åringer. Det har
rektør for Norges sjømatråd. Familien har blitt seg å bli livshendelser i livene til Pål, Jørgen og overrasket ham. Eller som han forklarer selv:
med på flyttelasset til Singapore. På flyturene Christian. Sommeren 1998 treffer Christian ei Som soldat er ansvar og ledelse
mellom ulike markeder tenker han på hvor jente med lyst hår og Bardu-dialekt. Drømme- noe du både har og tar fra » » »
mange kulturer, språk og demografier han bry- dama. Hun heter Anne Berit Figenschau og blir du er 20 år gammel.

«Når man kommer i fred, skal man holde hånda på brystet. Og ta av seg solbrillene»

FEBRUAR 2017 23