Page 25 - Forsvarets forum 1-2017

dokument » Offiserslivet

Kapittel 5: Jørgens historie

Ideen er risikabel, men Jørgen trenger en Det drar seg til i Faryab-provinsen utover som- Jørgen er klar over at de tar en kalkulert risiko.
«game changer». Det er sommeren 2011, og de meren 2011. To ivecoer med fire personer i hver Han er først og fremst bekymret for å miste folk.
norske styrkene er i ferd med å miste kontroll rett bil blir skutt opp av rpg-raketter. Det er millime- Å gå i kamphandlinger midt i en landsby på
utenfor leiren i Meymaneh. Det har vært flere tere som avgjør. Likevel, Jørgen tror ikke at flaks natta, uten kjøretøyer til evakuering av skadde,
nesten-episoder. De lokale opprørerne holder til er noe du får utlevert. Han tror det er noe du gjør er ikke et ønskescenario.
i en landsby nord i dalen. Opp dit er det kun én deg fortjent til. Ved å være forberedt og trent. Etterretningen viser seg å stemme. Jørgen
vei. Fordi de norske styrkene ikke har kjøretøy Jørgen har selv vært med på å rydde hus i en og kompaniet hans kommer i stridshandlinger
som tåler veibomber, må de kjøre i kolonne bak bakholdssituasjon. Det gir en annen nærhet til med den lokale opprørsgruppa rett etter lan-
soldater med minesøkere. Jørgen liker det dårlig. krig, tror han. For det er spesielt å komme inn i et ding. Nattoptikken gjør at han ser de trange
Evnen til overraskelse forsvinner der de kommer hus hvor det sitter en familie der det like gjerne gatene rundt seg i et lysegrønt fargeskjær. Han
i kø. Og når de har rundet en sving kan noen ha kunne sittet noen med våpen. husker rikosjettene fra sporlysammunisjonen.
gravd ned en mine bak dem en halvtime senere. Denne siste kontingenten fra mai til desember Raske lysstriper farer framover og spretter vekk
De får ikke til å kontre og havner på defensiven. i 2011 tenker Jørgen at hvis dette går bra, går alt som små tennisballer når de treffer veggene i
Er det én ting Jørgen lærte på Krigsskolen, er det bra. Uansett hva de gjør, smeller det rundt dem. smugene. Hele tiden dette grønne lyset. Så blir
at da taper du. De siste ti dagene har Jørgen hatt De står fast. Og det er da helikopterideen tar alt plutselig stille. I en time eller to hviler still-
en amerikansk offiser fra marinekorpset med seg form. heten over byen. Det er noe trolsk ved den, synes
i troppen. Amerikaneren ser også hvilke utfor- Jørgen. Lokalt politi kommer på plass. Men ved
dringene nordmennene står overfor. De to lager Så står han der da, major Jørgen Bull fra Råde i soloppgang slår Taliban igjen til mot kompaniet
en plan. Men planen må godkjennes. Østfold og skal selge inn ideen sin til den ame- til Jørgen.
rikanske luftmobile brigaden i Masar E Sharif. Planen gir den effekten de ønsker. Etter tre–
Idet noen skyter på deg, vet Jørgen at det egentlig Rundt langbordet sitter det 30–40 amerikanske fire netter med angrep, blir det mulig å sette opp
bare handler om soldatens finger på avtrekkeren. offiserer og brigadesjefen sjøl. Jørgen trekker en lokal sikkerhetsstyrke i byen. Deretter får de
Man kan snakke om ordre, om holdninger, om pusten. trent dem opp og integrert styrken med politiet.
rutiner. Men det er hver enkelt manns beslutning Så legger han fram det han ønsker å gjøre. Det presser Taliban et betydelig stykke lenger
i et hundredelssekund. Midtveis i brifen, reiser den amerikanske briga- nordover og unna Meymaneh.
På lik linje med Pål kjente Jørgen også på følel- desjefen seg og går. 20 offiserer følger etter.
sen av at det var mulig å få til noe i Afghanistan i Jørgen ser spørrende på de andre i rommet. Det er en merkelig opplevelse, overgangen fra
2003. Han var blant de første som reiste nedover, En yngre, amerikansk kaptein bryter stillhe- trygt til utrygt. Det tenker han på i helikopteret
drøyt et halvår før Pål. ten og flirer: tilbake til leir den første natta. Spenningen i
Men fram mot 2011 ser Jørgen hvordan – I guess the operation is approved. forkant. Adrenalinet bankende underveis. Så:
krigføringen stadig blir mer brutal, at den flyt- Jørgen får amerikansk helikopterstøtte gleden over at det gikk bra. Utmattelsen,
tes inn i byer, og at sivile brukes som skjold av i en uke for å gjennomføre den planlagte antiklimakset. Kanskje noe av det mer spesielle
opprørerne. operasjonen. med denne jobben. At han må skru av og på.
Etiske dilemmaer og behovet for selvforsvar Derfor synes han det er misforstått snillisme å
veves tett inn krigen og kommer nært på de Hvis man noen gang skal snakke om det å være sende folk for ofte hjem på perm. Kroppen reiser,
norske soldatene. Flere av Jørgens skyttere kan se redd, så må det ha vært den natta. 6. august 2011. men hjernen henger ikke med. Først kamphand-
sivile foran talibanere i siktene sine. Som offiser Stemningen i avdelingen er spent. De har trent linger, så, 60 timer senere er du i Norge. Hva føler
vet han dette: Om noen skyter på deg fra en fjell- og forberedt seg ekstra godt. Planen er å gå inn i du da? Kaos kan det vel best beskrives som,
topp, vet du hva du har å forholde deg til. Enten landsbyen med helikopter for å overraske opp- synes Jørgen. Heller lenge borte – langt borte,
ser du dem eller så ser du hvor ilden kommer fra. rørerne. Raskt inn, raskt ut. Kompaniet forsøker enn å bli dratt inn og ut av bobla for ofte.
I en by aner du ikke hvor det skytes fra. Å åpne ikke å leke spesialstyrker. Men situasjonen er Egentlig koker det ned til én ting. Det er ikke
ild 360 grader er ikke et alternativ. uholdbar, og de trenger overraskelsesmomentet. noe særlig å skulle være pappa hjemme i Norge
tre dager etter at du har skutt
mot folk. Personlig kunne han » » »
«Det er en merkelig opplevelse, overgangen fra trygt til utrygt» greid seg uten det.

FEBRUAR 2017 25