Page 29 - Forsvarets forum 1-2017

dokument » Offiserslivet

Kapittel 6: Foxtrot og presang

Det var her de lærte å danse. Ti tirsdags- Det er 8. mai 2016, frigjørings- og veteran- igjen på Skjold og lurte på hvordan dette skulle
kvelder på slutten av 90-tallet. Vals. Foxtrot. dagen. Jørgen mottar St. Olavs medaljen med bli. Sånn sett mener Jørgen at Inger Helene, Siri
Bordskikk. Hva man tar med seg når man er ekegren, for innsatsen som kompanisjef i Afg- og Anne Berit er de blant den første ektefelle-
invitert i selskap. Fra gjørmeløypa til kana- hanistan i 2011. generasjonen som har fått føle på kroppen hva
peene. Ti kvelder med takt og tone. Det var et Pål og Christian har med presang. det vil si at Forsvaret har gått fra mobiliserings-
sjokk! Christian ler. forsvar til innsatsforsvar.
Du hadde dame eller så måtte du ordne deg Det er noe eget ved å møte opp i dress når alle
ei dame å danse med. Litt av en prosess, mimrer andre har uniform, tenker Christian denne Det er en stund siden de har sett hverandre nå,
de tre vennene. Og den første tirsdagen! Et halvt dagen. Han gleder seg over at mange har møtt de tre kameratene. Pål møter opp et kvarter før
kull med veterinær- og sykepleierstudenter var opp for å se Jørgen få medalje. tida, ferdig trent. Klokka er ni om morgenen. Jør-
hyret inn som dansepartnere til kadettene. Da Pål liker at det finnes en dag som frigjørings- gen spør etter kaffe og mulighet for å lade elbi-
danselærerne herr og fru Svae ba herrene om «å dagen, en dag hvor man trekker seg litt ut, len sin. Christian er klart høyest av trekløveret.
engasjere», gjaldt det å være rask over gulvet. reflekterer, setter ting i kontekst, får erfaringer De tar en runde rundt i «T 10», det gamle krigs-
Vi visste at den vi pratet med, skulle vi danse på avstand. Nå er han også litt emosjonell over- skolebygget i Oslo sentrum. Tregulvene knirker.
med i ti uker. Litt av et opplegg! Jørgen ler. Når for sånne ting. Eller som han forklarer: Jeg er Lysekronene henger der de alltid har hengt.
de tenker etter, ble vel minst to av klassekame- av typen som får tårer i øyekroken bare Garden Faren til Pål bodde her som kadett for mange
ratene gift med den de danset med. Men de tre kommer marsjerende. år siden. Jørgen håper Krigsskolen får beholde
ungkarene med 87 boligpoeng var kanskje litt I begrunnelsen fra Forsvarsdepartementet bygget – og vedlikeholdt det skikkelig. De tre
treige. De flirer. Jo, nei. Det var ikke gjennom heter det: «Bull viste lederskap kombinert med mimrer om en skoletur for mange år siden, hvor
foxtrot de møtte hver sin. kløkt, situasjonsforståelse, mot og ikke minst Jørgen trykket på en knapp hvor det sto «ikke
respekt for menneskeliv i en komplisert situa- trykk her». Fristelsen ble for stor. Typisk Jørgen,
Vi skal tilbake til insta- sjon som fort kunne gå veldig galt.» erter de to andre. Jørgen ler med og forsvarer seg
grambildet til Christian. Christian sier at Jørgen har evnen til å være med at det tross alt ble en «livligere» skoletur
Tilbake til denne dagen både en rolig kamerat og ekstraordinær når det etter at alarmknappen ble trykket inn. Pål har
og dette bildet: kreves. Oppspinn, sier Jørgen og ler litt brydd. med en liten bag og skal videre til Bardufoss.
Du fikk aldri vite når Han sier at han ikke har fått noen medalje, men Som pendler pakker han aldri mer enn en hånd-
det er tatt eller hvorfor. at han har tatt i mot medalje på vegne av laget. bagasje. Christian har dress og flere møter foran
Det er en sånn dag det At han naturligvis setter pris på den, men at det seg. Men aller først skal de spise lunsj sammen.
blir fortalt mange røver- også kan bli litt mye oppmerksomhet på seg selv
historier på. Med faste som person på slike dager. Pål skyter inn: Men I dag er Christian Chramer kommunika-
håndtrykk og klapp på skuldra. Et blidt hei. jeg er sikker på at det har en verdi, Jørgen. Kan- sjonsdirektør i NHO, Pål Berglund er sjef
Måneder i forkant har den gamle klassen opp- skje spesielt for familien din. Kona di og barna for Panserbataljonen og Jørgen Bull er
retta en gruppe på facebook. En innsamlingsak- har ofret like mye for den medaljen som det du sersjantmajor ved Krigsskolen.
sjon til Jørgen. har.
Christian synes det var viktig å komme. Ja, jøss. Jørgen nikker. Junior lever godt på den
Familien rynket kanskje litt på nesa når han fortsatt. Han tenker seg om. I grunn-
som reiser 150 dager ellers i året, skulle være en har kona Inger Helene vært med helt fra HANNE MARIE MAUGESTEN
borte enda en søndag. Men dette er Jørgens store Hæren plutselig fant ut at de «skulle gjøre noe hmm@fofo.no
dag slik Christian ser det. utaskjærs». Jørgen dro til Kosovo, og hun satt FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

«Ti kvelder med takt og tone. Det var et sjokk!, CHRISTIAN CHRAMER»

FEBRUAR 2017 29