Page 42 - Forsvarets forum 1-2018

aktuelt

GAMMEL: Det er ny forlegning, men radaren på Iskuras begynner å nå enden av sin levetid. FOTO: TORBJØRN LØVLAND
Ny løsning på radar’n

Mer moderne radarer skal overvåke norsk luftrom.

– Kanskje kan utskifting Sindre representerer en radarantenne som også i framtiden dekke norsk og tilstøtende luf-
av våre sensorer begynne litt kan senkes ned i fjell for å skjules og beskyttes. trom i tråd med nasjonale krav og Natos behov
ut på 20-tallet, forklarer oberst- Rugset forteller at det med dagens trusler med 24 timer i døgnet.
løytnant Edvin Rugset (bildet) langtrekkende presisjonsvåpen er mindre aktu- – Men gjør ikke ny stealth-teknologi på fly og dro-
i Luftforsvarsstaben. Han har elt å bygge kostnadskrevende løsninger med ner radar upålitelig?
ledet en prosjektgruppe i For- senkbare antenner. – Bildet er ikke svarthvitt, det blir bare mer
svarsdepartementet for anskaf- – Nå er våpentruslene mindre forutsigbare utfordrende, svarer Rugset. Radardekningen er
felse av sensorer: og kan komme over lange avstander og fra ulike fortsatt begrenset av jordkrumningen og topo-
– Hensikten med prosjektet er at Forsvaret retninger. Prosjektet vårt skal sammen med grafi; radarstrålene går i rett linje, understreker
skal kunne videreføre evnen til overvåking av Sindre II gi løsninger som døgnet rundt dekker prosjektgruppas leder. I gruppa har både For-
norsk og tilstøtende luftrom gjennom å erstatte luftrom over hele landet, sier Rugset. svarsmateriell, Forsvarsbygg og Luftforsvaret
utdaterte sensorer med en løsning som møter vært representert, og de har fått støtte fra For-
framtidige behov. Vi ser på en kombinasjon av Neste år. Luftromsovervåking gir en situasjons- svarets forskningsinstitutt.
gjenbruk og etablering av helt nye anlegg, men oversikt som ifølgte Rugset er av uvurderlig
ikke nødvendigvis å etablere oss flere steder betydning for beslutningstakere på ulike nivå, Tilbake til luft. – Driften av luftradarkjeden til-
totalt sett. Det er en utfordring for driften av både for militær bruk og støtte til det sivile sam- bakeføres til Luftforsvaret til sommeren etter å
anleggene at de vil ligge høyt oppe i terren- funn. Uten en slik oversikt vil ansvarlige nær- ha ligget under Cyberforsvaret i noen år. Sensor-
get, på værutsatte steder. Vi vurderer også om mest måtte handle i blinde, og Norge vil ikke sjefen i Cyberforsvaret, oberstløytnant Finn
enkelte radarer kan være flyttbare, sier Rugset. klare å opprettholde suverenitet i eget luftrom. Folke-Olsen, sier ny teknologi gir forventninger
Det er for tiden ikke aktuelt med en felles om større grad av stabilitet:
Enklere løsning. Natos radarkjede fra Finnmark anskaffelse med et annet nordisk land gjennom – Det blir økt fjernstyring og muligheter for
til Tyrkia ble bygd ut under den kalde krigen, og det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. å rette feil fra kontroll- og varslingssenteret.
det finnes nå et lite dusin slike radarstasjoner i Nå skal en løsning kvalitetssikres og forhåpent- Teknikerne våre kan nok vente seg en annen
Norge. Nato finansierte store deler også av den lig kunne framlegges for Stortinget i løpet av hverdag med diagnosesystemer og automatisert
siste norske utvidelsen for rundt 20 år siden. året. Så vil gjennomføringsoppdraget kunne feilretting, og mindre fysisk tilstedeværelse på
Men etter 2004 har radaranskaffelse blitt en starte, kanskje allerede neste år. selve radaren, sier Folke-Olsen.
nasjonal kostnad. – Det er et generasjonsskifte vi er i gang
Forsvarsdepartementet har signalisert at en med. Med høyere fleksibilitet og generelt bedre Les også kronikk om kystradarkjeden,
fornyelse av den norske luftradarkjeden inne- ytelse. Selv om vi finansierer nasjonalt, inngår side 63.
bærer en materiellinvestering på tre til fire mil- radarkjeden fortsatt i Natos integrerte luftfor-
liarder kroner. Rugset vil ikke si noe eksakt om svar, og rapporterer til Natos overvåkingssenter
gjeldende kostnadsoverslag. De nyeste Sindre i Uedem i Tyskland, via kontroll- og varslings-
II-anleggene fra 90-tallet er ikke medregnet, for senteret på Sørreisa, som produserer luftbildet.
de vil leve videre noen år uten fornyelse. Den militære luftromsovervåkingen skal TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
42 FEBRUAR 2018