Page 57 - Forsvarets forum 1-2019

Venezuela på randen

Lite tyder på at USA er villig til å engasjere
seg i det som ville blitt et dyrt og langsiktig

blodbad.

Siden opposisjonen i Venezuela erklærte Nasjonalforsam-
lingsleder Juan Guaidó som president 23. januar, har den samlet
brorparten av befolkningen og det internasjonale samfunnet i et
krav om at Nicolas Maduro må tre tilbake. Mens opposisjonen
etablerer parallelle myndigheter, driver USA, EU og nabolandene
diplomatisk og økonomisk press. Håpet er forhandling om en
overgangsregjering og nyvalg, men en voldelig eskalering av
konflikten er også en risiko.

Venezuela surrer av rykter om en direkte militær intervensjon
fra USA. Selv om både ansikter og retorikken fra den kalde
krigen er tilbake i Washington, tyder lite på at USA er villig til å
FOTO: MATTHIAS BALK/DPA/SCANPIX
engasjere seg i det som ville blitt et dyrt
og langsiktig blodbad. To andre scenari-
oer er mer sannsynlige. «De er viktig
Det ene er et militærkupp. Opposisjo-
nen håpet på en repetisjon av 23. januar å holde
1958 da de militære etter masseprotester kommunika-
styrtet diktator Marcos Pérez Jiménez, og
sørget for overgang til demokrati. Når sjonskanalene
det ikke skjedde, på tross av stor mis-
nøye med Maduro blant de militære, er med regimet
det fordi ledelsen er en del av det åpne»
sittende regimet. Det er rundt
500 000 mann under Maduros kom-
mando, hvorav 11 000 har maktposisjoner, deriblant 2000
generaler. De kontrollerer 12 ministerposter, tollstasjonene og et
viktig matfordelingsprogram, og er dermed sentralt plassert
i både korrupsjon og narkotikahandel. Cubansk etterretning
holder kontroll, mens Russland leverer våpen.

Det som kan endre kalkylen, er USAs nylig innførte oljesanksjo-
ner som kan strupe økonomien i den grad at Maduro ikke lenger
kan betale de militære. Kina og Russland har gitt Venezuela store
lån som delvis nedbetales i olje. Men Venezuela har vært en dår-
lig betaler, og det har svekket viljen til videre finansiering av den
vanstyrte økonomien. Begge land har interesser i oljeindustrien
og prøver å få den på fote igjen, men det er i beste fall en langsik-
tig løsning og vil også rammes av sanksjonene.
Det andre scenariet er at nødhjelpen, som opposisjonen
sammen med USA planlegger å innføre via Colombia, skaper
voldsepisoder. Det er allerede satt opp blokader mot nødhjelp på
venezuelansk side av grensen. Men vi vet ikke om militæret vil
stoppe desperat tiltrengt mat og medisiner om den kommer seg
forbi blokaden, og om man vil gjøre det med vold, særlig om den
eskorteres av colombianske eller USAs militære. Et feilskjær her
kan fort eskalere siden områdene også herjes av væpnede bander.
Hva et eventuelt militærkupp eller voldshandlinger i grense-
områdene vil føre til utover vold, er uklart. Derfor er det viktig
å holde kommunikasjonskanalene med regimet åpne og sørge
for å holde blikket på målet
som er demokrati og forbedrede
levekår.
utsyn

Professor
BENEDICTE BULL
Senter for utvikling og miljø,
Universitetet i Oslo

FEBRUAR 2019 57