Page 79 - Forsvarets forum 1-2019

Et arbeidsmiljø fritt for trakassering
ØVELSE: Kystjeger-
kommandoen på øvelse på gir økt kampkraft.
Sandsøy fort utenfor Harstad.
FOTO: MATS HJELMELAND
Ta tak for miljøet!

Grunnlaget for et best mulig sjøforsvar får vi ved
to avgjørende faktorer.
Først og fremst må vi kunne rekruttere og velge de
beste gjennom hele karriereløpet. Og vi må ha et godt
arbeidsmiljø hvor folk finner glede og stolthet av å
levere det Sjøforsvaret har behov for.
Til det første må vi rekruttere fra et mangfold. Det
omfatter etnisitet, religion og kjønn. Arbeidsplasser
fri for trakassering er avgjørende for å danne et slikt
grunnlag. Vi har god rekruttering, vi har dyktige kvin-
ner i toppledelsen, og vi har flotte forbilder, men vi
trenger flere.
Vi snakker ofte om
««JEG FORVENTER «happy ship» i Sjøforsvaret.
AT ALLE I SJØFOR- For meg handler det om et
sted hvor alle opplever seg
SVARET SIER FRA trygge og velkomne. Trakas-
sering leder til det motsatte
OG TAR TAK NÅR og er direkte ødeleggende
for vår operative evne. Blant
TRAKASSERING annet derfor har Forsvaret

SKJER»» nulltoleranse. Om du er på
oppdrag i tre–fire måneder,
eller på treukers-tokt med
ubåt, så er du om bord – det er ingen steder å gjemme
seg. Vi er derfor spesielt avhengig av et godt arbeids-
miljø hvor man fungerer godt sammen både på og av
vakt.

Konsekvensene av trakassering er enda større i et
slikt miljø. Maritime operasjoner varer over lang tid
og er ofte preget av mange rutineoppgaver, men når
målet først skal engasjeres eller en havarisituasjon
håndteres, skjer alt hurtig. Da må alt fungere.
Trakassering er uakseptabelt fordi det krenker
våre ansatte, og det setter også vår evne til å løse våre
oppdrag i fare. Å observere at kollegaer opptrer dårlig
heter. Nå skal oppgavene beholdes og – For vår del betyr dette en hel del. er å akseptere at det skjer. Jeg forventer at alle i Sjøfor-
styrkes. Hovedsakelig har vi fått presisert våre svaret sier fra og tar tak når trakassering skjer, men
– Avdelingen bidrar spesielt med oppgaver. Vi skal fremdeles drive med det hviler et særlig ansvar for våre skipssjefer og andre
viktige og presise måldata for langtrek- etterretningsproduksjon, informasjons- ledere. Det handler om å se hverandre, tørre å si fra og
kende våpensystemer. I tillegg bruker innhenting og mållokalisering, altså det vise omsorg for hverandre.
vi deres kompetanse til bordingsope- vi på fagspråket kaller maritim ISTAR.
rasjoner, klareringsoppdrag og andre Forskjellen blir at vi skal videreutvikles Det meste i Sjøforsvaret handler om kjønns-, kul-
oppgaver etter oppdragets art, forteller til å kunne drive disse operasjonene tur-, religions- og etnisitetsnøytral intellektuell
Stensønes, som påpeker at KJK fremde- med flere verktøy og en større bredde kompetanse for å håndtere høyteknologisk utstyr
les skal støtte Forsvarets spesialstyrker enn det avdelingen besitter i dag, sier på komplekse våpenplattformer. For å utnytte disse
ved behov. Kristoffersen. plattformene kreves gruppedynamikk som overgår
Kystjegerkommandoen går nå en motstanderen. Gjennom mangfoldet kommer vi dit. Et
Skal videreutvikles. Fra statsbudsjettet spennende periode i møte for å identi- arbeidsmiljø fritt for trakassering gir dermed direkte
heter det at Kystjegerkommanodens fisere og utvikle de nye kapasitetene i operativ effekt – for forsvar av Norge.
dimensjonerende oppgaver og kapa- samråd med Sjøforsvaret. Med det vil
siteter på sikt skal videreføres mot å Kystjegerkommandoen forbli et viktig
gjennomføre bordingsoperasjoner, verktøy for optimal utnyttelse av langt-
langtrekkende informasjonsinnhenting rekkende våpensystemer og å kunne
og målanvisning ved bruk av ubeman- besvare etterretningsproblemer – langt her&nå
nede og autonome systemer. bak fiendens linjer.
– En spennende tid, mener sjef for Kontreadmiral
Kystjegerkommandoen, kommandør- Presse- og informasjonskonstabel NILS ANDREAS STENSØNES
kaptein Ronny Kristoffersen. MARIUS VÅGNES VILLANGER Sjef Sjøforsvaret

FEBRUAR 2019 79