Page 54 - Forsvarets forum 1-2020

aktuelt » 20 år siden Kursk

» Kristian Åtland, som jobbet i Den Norske Atlan- består blant annet av en redningsubåt som skal

terhavskomitèen, om «Ubåtredning som inter- være på ulykkesstedet innen 72 timer. Mens
nasjonalt samarbeidsområde». Åtland skrev man venter på redningsfartøyet, er det mulig å
blant annet at redningsaksjonen etter Kursk var forsyne ubåten med blant annet oksygen, mat,
en viktig milepæl i Natos langsiktige samarbeid medisiner og vann. Sjøforsvaret tenker også på
med Russland innenfor ubåtredning. Dette er et hva mannskapet skal gjøre dersom ubåten blir
samarbeid der også Norge har mye å bidra med. liggende på havbunnen. Mannskapet om bord
– Vi har hatt 27 internasjonale øvelser med Ula-klassen skal kunne overleve uten etterfor-
Nato Submarine Rescue System (NSRS) de siste syninger i sju døgn. Under en øvelse tidlig på
årene. På sju av disse har det deltatt norske 2000-tallet lå en norsk ubåt på bunn en uke i
ubåter, sier Frekhaug. strekk utenfor Kristiansand.
– Vi gjorde mange nyttige erfaringer. I en
Forberedt. Redningssystemet er et samarbeid sånn situasjon er det om å gjøre å bevege seg REDNINGSOFFISER: Måten vi øver på skaper
mellom Norge, Storbritannia og Frankrike og minst mulig. Det beste er å få alle til å sove stor interesse fra andre land, sier redningsoffiser
Per Frekhaug (i midten).

«Jeg tror Kursk-ulykken var en viktig pådriver for å bruke mindre oksygen i påvente av en
redningsfarkost.
– Dersom en norsk ubåt havarerer som Kursk –
som ledet fram til et redningssystem hvordan er Sjøforsvaret forberedt?
– Jeg tror vi er godt forberedt. Det er noe vi
som flere Nato-land samarbeider om» øver på jevnlig, sier Frekhaug.

Krise. Redningsubåten NSRS kan operere ned til
610 meter. Men Frekhaug understreker at dette
først og fremst er et fredskonsept. I krise eller
krig kan man ikke forvente at systemet er til-
gjengelig. Det vil også være vanskelig å operere
systemet, som krever et stort skip med trykkam-
mer, i områder hvor det foregår krigshandlinger.
– Dermed vil utslusing være enda viktigere
evakueringsmetode i en krigssituasjon.

Risiko. På Haakonsvern dykket KNM Uthaug
klokken seks på morgenen. Nå er den nærmere
tolv og den siste fra KNM Uthaug bryter vann-
flaten i sin oransje redningsdrakt, omgitt av
bobler. Med hånda gir han signalet for «ok»
mens en lettbåt kommer susende og haler ham
om bord. Fra kai står Frekhaug og følger med.
– Dette er langt fra risikofritt. Man må
utligne trykket, hvis ikke risikerer man brist i
trommehinnen. Hvis du ikke etterfyller med
luft, kan du drukne. Dette er en prosedyre vi
trener mye på, sier han og ser utover vannet.
For at mannskapet skal øve sikkert, er det
dykkere i vannet som kan bistå hvis det oppstår
problemer. Der venter også fem sikringsbåter,
og et trykkammer står i beredskap dersom
noen skulle få problemer. Luften i lungene
ekspanderer når man flyter mot overflaten.
Derfor må mannskapet puste normalt under
oppstigningen.
– Ubåten ligger på 15 meter, men i en krisesi-
tuasjon kan dette gjøres ned til 180 meters dyp,
sier Frekhaug.

Alliert interesse. Ubåttjenesten har holdt på
med oppstigning fra ubåt siden før 2000-tallet
uten alvorlig hendelser. Alle som tjenestegjør
på ubåt må trene på dette i oppstigningstan-
UTSLUSING: Fra 15 meter skyter manskapet fart mot overflaten. FOTO: UBÅTTJENESTEN ken minst èn gang i året. I tillegg får det

54 FEBRUAR 2020