Page 46 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

SPLITTELSENE I
ALLIANSEN
46 FORSVARETS FORUM
et Jens Stoltenberg er mest stolt av i jobben som Natos generalsekretær, er at han har klart å holde alliansen samlet til tross for store motsetninger mellom USA og Europa. Det fortalte han i et intervju med NRK tid- ligere i år.
For det er et vanskelig spann å holde i tøy- lene. De forskjellige medlemslandene har sine særinteresser og forskjellige oppfatnin- ger om hvilke sikkerhetstrusler som er mest kritiske, og hva Nato bør bruke ressursene sine på. Og ikke minst hvem som skal sørge for ressursene, for et av president Donald Trumps ankepunkter mot forsvarsalliansen, var at de europeiske medlemslandene tok alt- for lite av den økonomiske byrden.
NORD STREAM GREIFSWALD POLEN
TYSKLAND
KREVENDE: Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg, har flere ganger snakket om hvor krevende det er å holde alliansen samlet.
ISTANBUL HELLAS TYRKIA
FIENDER: Uvennskapet mellom Hellas og Tyrkia går langt tilbake. Fra 1919 til 1922 var det krig mellom de to naboene.
VYBORG
RUS
NORD ST
SPLITTELSE 1:
TYRKIA/HELLAS
Men konfliktene handler ikke bare om penger. Natos største interne hodepine er Tyrkia. Nato ble opprettet i 1949 som et forsvarssamarbeid mot det kommunistiske Sovjetunio- nen. Tyrkia ble medlem allerede i 1952, samtidig med sin historiske fiende Hellas. Uten de samme demokratiske tra- disjonene som de fleste andre europeiske medlemmene var det kanskje uunngåelig at landene ville bidra til gnisninger med noen av de andre alliansepartnerne.
Men Tyrkias strategiske beliggende ved utløpet av Svar- tehavet gjorde landet svært viktig under den kalde krigen. Resten av Nato anser fortsatt Tyrkia som en sentral alliert, selv om det sikkerhetspolitiske bildet er mer sammensatt nå enn under den kalde krigen.
– Det er en grunnleggende, strukturell forandring fra da Nato hadde et helt annet formål. Tyrkia var en naturlig og viktig alliert mot Sovjetunionen. Den rollen har ikke Tyr- kia lenger. Nå er det mer åpent for tolkninger i synet på sikkerhetspolitikken, sier Paul Levin, leder ved Institutt for Tyrkia-studier ved Stockholms universitet.
Konfliktene mellom Tyrkia og resten av Nato står i kø. Spesielt naboforholdet til Hellas skaper problemer, men Frankrike har også gitt tydelig uttrykk for frustrasjon over Tyrkias manglende vilje til å finne kompromisser. Nato er konsensus-basert, og alle medlemmene må være enige før alliansen tar en beslutning. Hellas og Tyrkia har en histo- rikk med å motsette seg hverandres standpunkter.
– Det skaper utfordringer i hverdagen, fordi de mistror hverandre. Det oppleves til tider som at når den ene mener noe, mener den andre det motsatte. Det skaper noen hind- ringer for fremgangen og beslutningsprosessen i Nato, sier viseadmiral Ketil Olsen, som var leder for den norske mili- tærmisjonen i Brüssel fra 2016 til 2019.