Page 47 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

Et annet problem er den politiske utviklingen under Recep Tayyip Erdogan, som har ledet landet siden 2003, først som statsminister og siden 2014 som president.
– Erdogan var opprinnelig den store reformatoren, men ble mer autoritær. Han ser på seg selv som en sentral spiller i regionen. Der tror jeg at Erdogan har ambisjoner. Han ser på seg selv som en leder for alle sunnimuslimer, sier Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Altlanterhav- skomité.
Erdogans autoritære side er til tider blitt møtt med harde ord av politikere i Vesten. Boris Johnson skrev et dikt der han omtalte den tyrkiske statsledere som en «runker». Det er ikke vanskelig å forestille seg at slike utspill skaper gnisninger når Johnson nå er statsminister i Storbritannia.
Tyrkia har også forskjellige interesser i Syria enn resten av Nato. I kampen mot Den islamske staten har den kur- diske befolkningen i Syria vært en viktig alliert. Men myn- dighetene i Ankara har et anstrengt forhold til sin egen kurdiske minoritet.
RUSSISKE MISSILER
Et annet punkt som skaper konflikt, er at Tyrkia har kjøpt luftvernmissilsystemet S400 fra Russland.
– Det er totalt uakspetabelt for et medlem i en allianse som har Russland som den store fienden. Nato og Norge kan ikke tillate at F-35 står i samme hangar som S400, sier Olsen.
Kjøpet førte til at Tyrkia ble kastet ut av F-35-program- met. De åtte jagerflyene som Lockheed Martin allerede hadde produsert for Tyrkia, ble kjøpt av USA. Men tyrkiske selskaper fortsetter å produsere viktige deler for jagerflyet, blant annet deler av skroget.
Det er uklart hvorfor Tyrkia valgte et så kontroversielt våpenkjøp. Årsaker som er blitt nevnt, er blant annet Tyr- kias ønske om å hevde sin egen selvstendighet. USA tilbød tyrkerne sine egne Patriot-missiler, men Tyrkia sier at de ikke kunne godta kjøpsbetingelsen.
Levin spekulerer i et annet motiv.
– Det kan være for å kunne forsvare seg mot sitt eget flyvåpen. Flyvåpenet var den mest aktive forsvarsgrenen under kuppforsøket, sier han.
I 2016 forsøkte en fraksjon i det tyrkiske forsvaret å avsette presidenten, men kuppet ble avverget. Fortsatt er mange av omstendighetene rundt kuppforsøket ukjent, men som svar ble tusenvis av offiserer, politimenn, dom- mere og andre offentlig ansatte arrestert. Mange av dem er ennå ikke blitt erstattet.
– Nato-vennlige offiserer ble rensket ut etter kuppforsø- ket. Det påvirker også relasjonene mellom Nato og Tyrkia, sier Levin.
Spenningen mellom Tyrkia og andre Nato-land stopper ikke der. I juli trakk Frankrike seg fra Natos misjon i Libya og anklaget Tyrkia for å bryte våpenembargoen mot det nordafrikanske landet. Tyrkia hevder på sin side at Frank- rike støtter general Khalifa Haftar, som kjemper mot den internasjonalt anerkjente regjeringen i Tripoli.
BORIS JOHNSON
AUTORITÆR: Recep Tayyip Erdogan får kritikk for å undergrave demokratiet i Tyrkia.
RUSSLAND
At det franske parlamentet har vedtatt at det osmanske
LAGER BRÅK: Tyrkia har kjøpt det russiske missilsystemet S400.
SYRIA
KHALIFA HAFTAR
RUSSLAND
TYRKIA TRIPOLI
ANKARA TYRKIA
ENERATION)