Page 48 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

SPLITTELSENE I
ALLIANSEN
rikets forfølgelse av armenere under første verdenskrig var et folkemord, bidrar ikke til å styrke vennskapet mellom de to Nato-landene. Det er også uenighet mellom Tyrkia og Hellas om gassreserver i det østlige Middelhavet.
I sum gjør dette Tyrkia til en komplisert alliert, men til tross for de mange uenighetene mener Nato at det bedre å ha et vanskelig Tyrkia på innsiden enn en potensiell fiende på utsiden.
– Det gir mulighet for å holde konflikten såpass nede. Tyrkias viktige plassering geografisk som gateway mellom Europa og Midtøsten. Tradisjonelle bånd som gjør alliansen i stand til å åpne dører og være en aktør i området. Så det er viktig for Nato å godta noen spesifikke krav fra Tyrkia. Nato og Tyrkia trenger hverandre, og Nato må derfor også anerkjenne Tyrkias utfordringer i nærområdet, sier Olsen.
Tyrkia er ikke den eneste utfordringen innad i alliansen. Selv om Natos medlemmer står samlet i en felles forsvars- allianse, er det ikke fritt for at det er gnisninger landene imellom. Det skyldes til dels forskjellige sikkerhetspoli- tiske interesser – trusselbildet ser ikke nødvendigvis likt ut i Sør-Europa og Sentral-Europa – og dels historiske og kulturelle forskjeller.
– Spenningene internt i Nato følger de sikkerhetsutfor- dringene man har. Verden ser annerledes ut i Warszawa enn i Lisboa, sier Bundt.
SPLITTELSE 2:
PENGEKRANGEL
Det har ikke manglet signaler om at noe er galt innad i alliansen de siste årene. USAs tidligere president Donald Trump kritiserte de europeiske medlemslandene for ikke å bidra nok.
Nato-landene har en uttalt ambisjon om at hvert av dem skal bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, men bare et fåtall oppfyller denne målsettingen. Ifølge BBC bruker 8 av Natos 30 medlemsland to prosent eller mer av BNP på forsvar, i tillegg til USA.
Trump har også i flere tilfeller ført en forsvarspolitikk som har kommet på kant med Europa. Sommeren 2020 begynte USA å trekke ut amerikanske soldater stasjonert i Tyskland, mot forbundskansler Angela Merkels vilje.
Igjen beskyldte Trump Tyskland for å ikke betale nok for Nato-medlemskapet.
«Vi kommer ikke lenger til å være lettlurte. Vi reduserer styrkene fordi de ikke betaler regningen», sa Trump den gangen.
Trumps konfronterende linje har skapt reaksjoner.
«Det vi opplever nå, er at Nato-alliansen er hjernedød», sa Frankrikes president Emmanuel Macron i et intervju med The Economist i 2019.
I samme intervju sådde franskmannen tvil om Nato-lan- denes vilje til å stille opp for hverandre. På spørsmål om Natos artikkel 5, som stipulerer at et angrep på ett medlems- land er et angrep på alle, fortsatt er gyldig, svarte Macron: «Jeg vet ikke».
«Ingen trenger Nato mer enn Frankrike. USA trenger Nato minst. Derfor er det svært farlig når Frankrike utta- ler seg slik om Nato», svarte Trump på Macrons uttalelser.
RUSSLAND
KART: DESIGNERKONTORET (@ VISUAL GENERATION)
48 FORSVARETS FORUM
EUROPA
TUNISIA
«Vi kommer ikke lenger til å være lettlurte. Vi reduserer styrkene fordi de ikke betaler regningen.»
DONALD TRUMP, USAS TIDLIGERE PRESIDENT
MIDTØSTEN
TYRKIA
SYRIA
ISRAEL IRAK IRAN
EGYPT SAUDI- ARABIA
JEMEN
«Det vi opplever nå, er at Nato- alliansen er hjernedød»
REMUMSASNLUAELNMDACRON, FRANKRIKES PRESIDENT
POLEN
UNGARN SLOVENIA
SURNET: Donald Trump og Emmanuel Macron da franskmannen besøkte USA i 2018. Forholdet ble senere betraktelig kjøligere.