Page 50 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

SPLITTELSENE I
TYRKIA
SYRIAIRAK ISRAEL IRAN
EGYPT SAUDI- ARABIA
ALLIANSEN
SPLITTELSE 4:
NORD-EUROPA MOT SØR-EUROPA
Med en ny president i Det hvite hus håper mange europeiske ledere på et bedre forhold til Washington enn det var under Trump. Men det transatlantiske motsetningene er langt fra de eneste innad i Nato. Europeiske land klarer fint å skape sine egne motsetninger.
Én av skillelinjene går mellom landene i Sør-Europa og dem i Nord- og Øst-Europa. I nord blir Russland sett på som den største sikkerhetstrusselen, mens landene ved Middelhavet har andre bekymringer.
– Hvordan man oppfatter trusselen mot seg selv, er veldig forskjellig om du sitter i Spania, Latvia eller Norge. Landene i sør har ikke bare Midtøsten å tenke på, men også migrasjon. I Latvia er den russiskspråklige andelen av befolkningen veldig stor, sier Olsen.
Det er ti år siden en grønnsakshandler i Tunisia satte fyr på seg selv i protest mot myndighetene og dermed fyrte av start- skuddet for den arabiske våren. Resultatet ble regimeendring i hans eget hjemland, men i andre land førte ikke alltid de folkelige protestene til mer demokrati.
– Det søreuropeiske landene ser Midtøsten som en trussel. Etter den arabiske våren er regionen en steppebrann av kriger og stater som er i oppløsning, sier Bundt.
I 2018 ba den italienske regjeringen Nato om hjelp til å hånd- tere migrantene som kom til landet. Dedichen synes at det er spennende og interessant å være part i en allianse med slike motsetninger, men vil heller kalle det en naturlig dynamikk enn en dragkamp mellom nasjonene.
Min jobb er å forstå Italias problemstillinger samtidig som jeg må forklare og underbygge Norges interesser. Det spen- nende er prosessen frem til en felles Nato-løsning der både Norge og Italia får adressert sine utfordringer, skriver hun.
SPLITTELSE 5:
ØST-EUROPA MOT VEST-EUROPA
En annen skillelinje går mellom Vest-Europa og enkelte av de tidligere østblokklandene. Den politiske utviklingen i Polen, Ungarn og Slovenia bekymrer mange i vest. Lederne blir av mange sett på som populistiske og med autoritære tendenser.
Olsen mener motsetningene i større grad er kulturelle og politiske enn militære, men at de kan få konsekvenser for samarbeidet i Nato.
– Det er mange interne motsetninger som kan skape utfor- dringer i Nato. Det er klart at det kan spille en viss rolle på sikt, sier han.
I tillegg har de østeuropeiske landene en erfaring fra den kalde krigen som gjøre at de ser på Nato som en viktig motvekt mot Russland og en nødvendig alliert med tanke på fremti- dige konflikter. Russlands anneksjon av Krim skremte mange østeuropeere. Og Nato har historisk stort sett holdt seg unna medlemslandenes innenrikspolitikk.
Hvordan utviklingen mot et mer autoritært styre blant hos medlemsland påvirker alliansen, gjenstår å se. Historisk har Nato fint taklet autoritære regimer i alliansen. Portugal har vært medlem siden starten, da António de Oliveira Salazar var diktator i landet. Hellas ble styrt av en militærjunta fra 1967 til 1974, mens Tyrkias demokrati har alltid vært mangelfullt.
USA EUROPA KINA
JEMEN
DRAMA PÅ ÅPEN GATE: En gateselger som satte fyr på seg selv i Tuniasia, star- tet den arabiske våren.
RUSSLAND
POLEN
UNGARN SLOVENIA
UKRAINA
KART: DESIGNERKONTORET (@ VISUAL GENERATION)
KART: DESIGNERKONTORET (@ VISUAL GENERATION)
50 FORSVARETS FORUM
POLEN
KINA
SØR- VIETNAM KINA-
HAVET
MALAYSIA
SINGAPORE
RUSSLAND
UKRAINA
KRIM