Page 76 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

NABOBLIKK
Noe(n) manglet da Finlands president Sauli Niinistö inviterte til nordisk toppmøte om sikkerhetspolitikk i 2019. Stats-, forsvars- og innenriks- ministrene fra Finland, Sverige og Norge ble ønsket velkomne til Hel-
singfors. Det var pussig, men likevel ikke over- raskende at Danmark glimret med sitt fravær. Mens det forsvarspolitiske samarbeidet mel- lom norsken, svensken og finnen øker, dilter dansken litt halvhjertet etter og har fokus i andre retninger.
STOLTENBERG-RAPPORTEN. Tendensen har vart lenge. Allerede i Stoltenberg-rapporten var danskene litt utenfor. Norges tidligere forsvars- og utenriksminister Thorvald Stoltenberg pre- senterte sin rapport om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitikk for de fem landenes uten- riksministere i 2009.
Da hadde forsvarssjefene i Norge, Sverige og Finland nylig utarbeidet forslag til hvor- dan disse tre landene kunne samarbeide for å få størst mulig effekt ut av hver forsvars- krone. «Forsvarssjefenes rapport har vært en støtte i mitt arbeid», poengterte Stoltenberg.
Det er ofte nok med de tre, selv om Dan- marks forsvarsminister selvsagt ikke sitter på gangen under nordiske ministermøter. Landet er også aktivt på en rekke militærområder i Norden, blant annet den militære havover- våkningen. At den danske hæren har felles materiell med sine kolleger i Norge, Sverige
FREGATT: Den danske forsvarsministeren, Trine Bramsen, ønsker fregatten Iver Huitfeldt velkommen tilbake fra tokt i Hormouzstredet i desember 2020. FOTO: EMIL HELMS / RITZAU SCANPIX
76 FORSVARETS FORUM
og Finland, er også et av mange eksempler på at et bredt nordisk forsvarssamarbeid stadig er under utvikling.
INNENFOR OG UTENFOR. Samtidig kan det stilles flere spørsmål ved Danmarks rolle og posisjon i Norden. Hvorfor har for eksempel Norge ikke forsvarsattaché ved ambassaden i København? Sverige og Finland dekkes fra henholdsvis Stockholm og Helsingfors, mens utsiktspunktet for å følge med på Danmark er Haag i Nederland.
Også Danmark har utfordringer i nordom- rådene og Østersjøen. Danskene kan vise til sitt fokus på den sørøstlige delen av Østersjøen og kalle det en ansvarsfordeling.
Helt siden Sovjetunionens oppløsning har danskene vist et stort engasjement for de bal- tiske landene. I årene rundt 1990 var Danmark like ivrig som Norge for blant annet å få Est- land, Latvia og Litauen inn i Nato. Danskene følger også opp det praktiske samarbeidet i dag, for eksempel gjennom aktiv deltagelse i Natos rotasjon med luftforsvarssamarbeid i de tre landene.
NORGES BLIKK PÅ DANMARK. Kikkertsik- tet rettes likevel ofte i ulike retninger. Norge er opptatt av Nordsjøen og samarbeider der tett med britene og nederlenderne. Danmark ser sin mentale militærtrasé mer mot Storbri- tannia og derfra via Færøyene og Grønland i Nord-Atlanteren på vei til Arktis. Danskene tenker litt utenom Nordsjøen.
Dermed erfarer Norge at Danmark i en sikkerhetspolitisk sammenheng er annerle- des fokusert enn resten av Norden. Det virker som om Danmark opplever seg mindre som en nordsjøstat enn hva både Storbritannia og Nederland gjør. Det bidrar til at det norske for- svaret synes det er greit nok at forsvarsatta- cheen i Haag har et sideblikk på Danmark.
Det spiller en rolle at norsk fokus på Nordsjøen gir et annet perspektiv enn Nord-Atlanteren, hvor danskene må passe på riksfellesskapets viktige og selvbevisste part- nere Færøyene og Grønland.
FORSVARSTROIKA. Norge legger også merke til at Sverige og Finland har større interesse av Norge enn de synes å ha av Danmark. Fra hver