Page 77 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2021

BALTIKUM: Statsminister Mette Frederiksen besøker soldater stasjonert i Estland høsten 2020. Danmark har i flere år vist stort engasjement for de baltiske landene. FOTO: MADS CLAUS RASMUSSEN/EPA
sine baser har luftforsvaret i Finland, Sverige og Norge hatt øvelser og operasjoner i årevis. Det er et tegn på at de tre landene opplever troikaen mer naturlig enn kvartetten med Danmark.
Sverige og Finland har dessuten inngått en militær samarbeidsavtale om «host nati- on-support» med Nato. Det betyr at de to lan- dene vil stille nasjonale ressurser til rådighet for Natos styrker hvis det oppstår en situa- sjon hvor Nato skulle trenge det. Nærmere Nato-medlemskap kan Sverige og Finland knapt komme uten ha underskrevet den for- melle Nato-traktaten.
Nato har ikke bare felles interesse med Sverige og Finland rundt denne avtalen. Brus- sel applauderer også at Norge bidrar praktisk operativt i det trilaterale samarbeid.
DANSK SPAGAT. Danskene trenger kanskje psykolog der de står i spagat mellom Norden og EU. Danmark ble medlem av EU 22 år før Sverige og Finland og har lengst samlet fartstid i Nato og EU av alle de nordiske landene. Det er samtidig noe symbolsk i at danskene stemte ja
i 1972, fordi Storbritannia, Danmarks viktigste økonomiske partner, gjorde det samme. Det var altså ikke et nordisk trekkplaster, slik det var for Sverige og Finland i 1994.
Men vel på plass rundt bordet i Brussel har danskene markert seg med flere unntak. De står utenfor det felles politisamarbeidet, forsvarssamarbeidet og euroen. Danmark lig- ger i front blant de mest reserverte medlems- landene.
Danskene har ingen unntak i det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco. Norden vir- ker likevel mer integrert i den sikkerhetspo- litiske tenkningen for Sverige og Finland enn det synes å gjøre for Danmark, hvor Norden mer er et element i den forsvarspolitiske helhe- ten. Med flere kryssende interesser søker man gjerne dit et samarbeide er mest nyttig, men det kan også bli litt ensomt.
DRAGNING MOT TYSKLAND. Norge og Dan- mark har interesse av å ha Tyskland som en sentral samarbeidspartner både utenrikspoli- tisk og forsvarspolitisk.
Likevel er det en forskjell. Danmark har his-
torisk et mer komplisert forhold til sin nabo i sør. Krigen i 1864 skjøv Danmarks sørlige grense nordover på Jylland, og det var forvik- linger i Schleswig-området under to verdens- kriger.
Danmarks oppmerksomhet mot Tyskland og ønske om et tett dansk-tysk samarbeid har tatt fokus fra Norden. I den sammenheng kan danskene se hvordan Tyskland involve- rer seg i nordområdene. Tyskerne har nemlig påtatt seg en rolle i Norskehavet.
KLIMA FOR ENDRING? Russland, Tyskland, Storbritannia og Frankrike kan langt på vei utvikle moderne forsvarsteknologi hver for seg. Det er de nordiske landene for små til.
Kanskje klimaendringene bidrar til at dan- skene knytter seg tettere på forsvarssamarbei- det med resten av Norden?
Issmeltingen har flyttet mer av stormakts- spillet til Arktis. De nordiske landene forvalter store havområder. Derfor blir det interessant å observere om økt forsvarspolitisk lagånd i hele Norden følger i kjølvannet av nye skipsruter over Polhavet til Stillehavet.
FORSVARETS FORUM 77