Page 26 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2022

26
DERFOR LIKTE JEG
EINAR KRISTIAN SMEDSVIG (80) tidligere generalsinspektø for Luftforsvaret
DEN GANG DA: Her er jagerflyger og tidligere sjef for Luftforsvaret Einar Kristian Smedsvig i cockpiten til et F-16 ved Hill Air Force Base i USA i 1979.
J eg savner det forferdelige bråket fra jagerflyet, sier Einar Kristian
Smedsvig (80).
Den tidligere generalsin-
spektøren for Luftforsvaret (sjef
Luftforsvaret) var skvadronssjef for den første F-16-skvadronen i Norge – 332. Han var en av fem fra Luftforsvaret som reiste over til USA for å finne en arvtaker til F-4 og F-104.
– Høsten 1975 ble jeg beordret til F-16 systemkontoret i USA på Wright-Pat- terson Air Force Base (i Ohio) sammen med personell fra Luftforsvaret forsy- ningskommando, sier Smedsvig.
Han forteller at de jobbet med fem andre nasjoner som da skulle anskaffe F-16.
Én av oppgavene å utarbeide spesielle norske krav til jagerflyet, som bremse- skjerm, som ble utviklet og tilpasset de norske FF-16-flyene.
Nå bor den pensjonerte generalløy- tnanten på Råde i nærheten av Rygge flystasjon.
– Det var også en diskusjon om penger da som nå – hvor mye det ville koste å anskaffe et F-16. Det var jo ikke et spisset fly som svarte på en type trussel: Det gikk ikke i 2 mach, men det var raskt nok. Det hadde en helt annen datakraft, og det var ikke et analogt fly som sine forgjengere, sier Smedsvig.
Smedsvig forteller at en av de fremste egenskapene til F-16 var at det var mulig å oppgradere og konfigureres til å møte nye trusler og en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter Sovjetunionen fall. At val- get falt på F-16, leder tilbake til Forsvarets forskningsinstitutts kampflyanalyse på 70-tallet, forteller Smedsvig.
– Vi hadde behov for et kampfly som kunne svare på datidens trusselbilde, som var rettet mot faren for invasjon fra Sov- jetunionen.
– Det var én av årsakene til at vi som eneste nasjon integrerte Penguin- missilet (norskutviklet sjømålsmissil) til F-16. Vi utviklet også en bremse- skjerm som gjorde det mulig å lande på
rullebaner på 3000 fot (i underkant av 1000 meter).
Etter Berlinmurens fall ble det en ny sikkerhetspolitisk situasjon; forholdet mellom Nato og Russland ble bedre, og fra slutten av 90-tallet spilte de norske jagerflyene en større rolle i utlandet, sier Smedsvig. Etter 11. september 2001 ble F-16 sendt til Kirgisistan for å delta i Ope- ration Enduring Freedom. Da ble seks F-16 og rundt 120 nordmenn sendt til flybasen Manas i Kirgisistan. Oppdraget var å vise tilstedeværelse og støtte for bakkestyrker i Afghanistan, heter det fra Forsvaret.
Senere kom også oppdag der F-16 fløy med base i Afghanistan og senest delta- kelsen i luftoperasjoner over Libya i 2011.
– Da F-16 ble utviklet, representere flyene «knife-edge» teknologi. Helt siden flyet ble en del av Luftforsvaret, har det blitt oppgradert, oppdatert og vedlike- holdt. Det er også en av årsakene til at F-16 kunne løse oppdrag med å slippe presisjonsstyrte våpen som i Afghanistan, sier Smedsvig.
MATERIELL | F-16