Page 16 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

FORSVARETS FORUM
16
STANG INN
En verden i valg
2024 kalles historiens
største valgår. Og
uten skygge av tvil:
Det mest avgjørende
er det amerikanske
presidentvalget.
The Economist har regnet ut at over
fire milliarder mennesker i 76 land går
til valgurnene. Det begynte på Taiwan
og gigantland som Russland, India og
Indonesia står for tur. Britiske velgere
skal i høst avgjøre hvem som skal få
nøkkel til den sagnomsuste adressen
No. 10 Downing Street.
Dessuten skal det i juni gjennom-
føres valg til Europaparlamentet. Et
valg som lodder stemningen i de 27
EU-landene. Det kan gi viktige frem-
tidspekere for vårt eget kontinent.
Eller som avisen Politikens EU-kor-
respondent skriver:
«Valgets store spørsmål er hvor stor
fremgang den EU-skeptiske nasjonalis-
tiske høyrefløyen får ved valget.»
Alt dette kommer likevel i skyggen
av det amerikanske presidentvalget
tirsdag 5. november. For som det med
et skjevt blikk er sagt om 2024: Verden
rystes av tre dominerende kriger: Russ-
land mot Ukraina, Hamas mot Israel
og USA mot USA.
DESSVERRE ER DET IKKE LANGT FRA
SANNHETEN.
For i USA herjer en politisk retorikk
som har opphevet et sunt uenighets-
fellesskap. Donald Trump aksepterer
jo ingen politiske motstandere. Han
demoniserer dem og nekter fortsatt
å godta det demokratiske faktum at
flertallet for fire år siden stemte ham
ut av Det hvite hus.
Demokratene er i Trumps språk-
bruk redusert til «skadedyr». Partifel-
ler som utfordrer ham karakteriseres
som «klovner».
Etter stormingen av Kongressen for
fire år siden fortonte det seg som vill
fantasi å mene at Donald Trump igjen
kunne bli USAs president. Nå forbere-
der verden seg på at slik kan det gå. Det
er en oppskrift på en type kaos vi ikke
har sett tidligere.
Vi vet det vil påvirke amerikaner-
nes støtte til Ukraina. Vi vet også at det
vil bety et frislipp for Netanyahu-re-
gjeringens ekspansive nasjonalisme.
Og vi vet det innen Nato er økende
bekymring for at et presidentskifte
vil svekke amerikanske sikkerhetsga-
rantier i en dramatisk tid.
For bare noen uker siden vakte det
gysende oppsikt da nettstedet Poli-
tico gjenga en fire år gammel samtale
mellom Trump og EU-kommisjonens
leder Ursula von der Leyen.
«Du må forstå at om at dersom
Europa angripes, vil vi aldri komme og
hjelpe og støtte dere», sa Trump ifølge
en av dem som var til stede, EU-kom-
missær Thierry Breton.
«Og forresten så er Nato dødt, og vi
vil trekke oss fra Nato», skal den ame-
rikanske presidenten ha sagt under
Davos-møtet i januar 2020.
SLIK GIKK DET IMIDLERTID IKKE.
Det er all grunn til å forberede seg på
fire nye Trump-år i Det hvite hus. Det
gjør også seriøse amerikanske politi-
kere.
Like før jul godkjente Kongressen
med overveldende flertall et lovforslag
som hindrer at presidenten helt på
egen hånd kan trekke USA ut av Nato.
Heretter må en eventuell utmeldelse
godkjennes av de folkevalgte på Capi-
tol Hill. Det er en forsikringspremie
om det verste skulle skje.
Det er Trumps sikkerhetspolitiske
tenkning som skaper størst europeisk
fortvilelse. Han er «en trussel mot vår
nasjonale sikkerhet», slik tidligere
MI6-sjef Richard Dearlove uttalte til
Sky News.
Derfor har frykten for en ny
Trump-seier satt fart i debatten om
hva som kan gjøres for å styrke Natos
europeiske del. Men fortsatt er det helt
avgjørende at vi fortsatt kan ha tillit
til at USAs leder føler seg forpliktet til
Nato-traktatens artikkel 5.
Nato er jo en tillitsbasert allianse,
slik Nupi-forsker Marianne Riddervold
påpeker i DN. Hun siterer Anne App-
lebaum, som mer enn antyder at med
Trump i Det hvite hus vil tilliten til at
USA faktisk kommer europeiske Nato-
land til hjelp, være kraftig svekket.
MEN DET ER ET STYKKE VEI TIL VI
KOMMER DIT.
Valg kan være en oppvisning i folke-
vilje. Det store valgåret 2024 er også
en demonstrasjon av hvor forskjellige
såkalt demokratiske valg kan være.
Noen av dem fortjener knapt å kalles
demokratiske. Andre kan komme til å
forandre verden.
Men mange av årets valg er også en
hyllest til demokratier som overlater
til frie borgere å velge sine ledere. Det
er lett å glemme i all nødvendig pro-
blematisering av problematiske valg.
I vår tid har KI, «deep-fake» og sosi-
ale medier gjort sitt kraftfulle inntog
også på den politiske arenaen. Det har
fått vinneren av Nobels fredspris, den
filippinske redaktøren Maria Ressa, til
å betegne dette supervalgåret som et
skjebneår:
«Mot slutten av 2024 vet vi om
demokratiet overlever eller ikke.»
HARALD STANGHELLE
Kommentator