Page 48 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

48
omverdenen ute.
Det var ikke egentlig meningen at Berg
skulle ha en karriere i Forsvaret. Berg ville
i førstegangstjenesten og befalsskolen,
men så skulle hun til Bergen for å studere
på Norges Handelshøyskole.
Sånn gikk det ikke.
Etter befalsskolen ble hun tilbudt jobb
som troppsbefal på rekruttskolen til Sjø-
forsvaret. Hun takket ja og ble værende.
– Jeg var 20 år og fikk ansvar for folk
som var eldre enn meg! Den jobben gjorde
at jeg ble motivert til å søke Sjøkrigssko-
len.
Hun hadde liten tro på at hun ville
komme inn på logistikklinjen, som var
hvor hun ville, «den linjen er umulig å
komme inn på», tenkte hun, og søkte
sykepleien ved siden av. Så kom hun inn.
– Det er nå seks år siden. Til sommeren
er jeg ferdig med pliktårene. Det er også
veldig rart.
Hun aner ikke hva hun vil gjøre etter
at hun er ferdig i den stillingen hun har
nå, men har heller ingen planer om å for-
late den med det første.
– Jeg kommer nok til å være et år til,
men jeg synes det er gøy å gjøre noe annet.
Fortsatt er hun offisielt ansatt i Sjø-
forsvaret og er bare på utlån til spesial-
styrkene. Da hun for litt siden hadde en
prat med sjefen sin i FS om hva som var
hennes tiårsplan, svarte hun: «Det der tror
jeg ikke noe på.»
Hun ler.
– Tiårsplanen min er å ha det gøy på
jobb.
MILEPÆLER
«Tiårsplanen min er å ha
det gøy på jobb»
K R I S T I N L Ø V E N D A H L B E R G
P O R T R E T T E T
10 ÅR: Jeg var et aktivt barn
som hadde hundre
fritidsaktiviteter, som mor og far
kjørte meg rundt på.
MED SJEFEN: Kristin Berg og Joar Eidheim i Ramsund, før helikoptertur med
amerikanske spesialstyrker.
20 ÅR: Da var jeg en ung troppsjef på Madla, med en bratt
læringskurve. Jeg var heldig som fikk lov til å ta ansvar
i ung alder, og som fikk ta imot ungdom fra hele Norge, som utviklet
seg utrolig mye på åtte uker i rekrutten.