Page 58 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

58
RAKETTER OG BEKYMRINGER
Akkurat det er ikke å ta hardt i. Verdens to supermakter
Kina og USA er faretruende uenige om mye. Kriger som
har pågått så lenge at vi har glemt at de eksisterte, som
Jemen og Kongo, fortsetter med uforminsket styrke. Kli-
makrise og fattigdom fører millioner av mennesker på
flukt. I vår egen forsvarsallianse Nato har de to autoritære
kompisene Ungarn og Tyrkia laget dårlig stemning i snart
to år ved å blokkere svensk medlemskap.
Og som om ikke Russlands invasjon av Ukraina og
kampene mellom Israel og Hamas på Gaza var nok å han-
skes med for et militært hovedkvarter i et lite land langt
mot nord: For et par dager siden måtte Forsvarets opera-
tive hovedkvarter nok en gang håndtere rakettangrep mot
en flybase i Irak. Norske soldater er utstasjonert der, i en
internasjonal styrke som kjemper mot ekstremistgruppen
IS. Går noe galt, for eksempel at en norsk soldat kommer
hjem i kiste, vil politisk ledelse peke på Odlo.
– Jeg kan ikke si at det er null risiko der nede. Det er
alltid en risiko. Det ligger i sakens natur. Vi har soldater
i Irak. Og det er elementer der
nede som vil dem vondt.
– Hva er det som gir deg
mest bekymringer når du ten-
ker på alle soldatene som du
har ansvar for ute i verden og
hjemme?
– Bekymringer, det blir en
livsstil. Det viktigste jeg kan
gjøre, er å være kontinuerlig
oppdatert på situasjonen sol-
datene der ute står i. Min lederstil handler om å utøve
tillit til dem der ute. Og gi dem nok ressurser til å hånd-
tere oppdraget. Så jeg vil ikke si at jeg er bekymret, nei,
sier Odlo.
TELEFONEN SOM GIKK I KVERNA
Reitan ligger en liten halvtimes kjøring øst for Bodø.
Som så mange andre forsvarsanlegg i Norge ble Reitan
etablert av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.
Den gang var det et kystbatteri, eller kanonstillinger, på
stedet. Restene etter festningsanlegget er fremdeles synlig
i terrenget når man svinger av fra riksveien og opp mot
det som i dag er en godt beskyttet norsk forsvarsleir.
Om militærleiren på Reitan er det mest hemmelige
Forsvaret har, er hemmelig. «Det er hemmelig» er for
øvrig et mye brukt svar i intervjuene med forsvarsan-
satte den dagen vi er på besøk. Men at Reitan er blant
de anleggene som Forsvaret prioriterer sikkerhet mest
ved, er hevet over tvil. Besøk må legge igjen alt av elek-
tronikk på utsiden av anlegget. Også bilnøkkelen (den
har radiosender). Det er forbudt å fotografere tykkelser
på vegger, rørsystemer, kabelgater og låsesystemer. Det
samme gjelder adgangskort (det tok Forsvaret flere år å
utvikle en type som ikke kunne kopieres). Vi får lov å ta
bilde av en gaffeltruck som laster av en palle sjokolade.
Men ikke de tomme fruktkassene (ved å legge sammen
hvor mye frukt som leveres til anlegget, kan fremmed
etterretning finne ut hvor mange som jobber i fjellet).
Ja, hvor mange som jobber der inne, er også hemmelig.
PÅ BESØK HOS | FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER
Men vernepliktige, yrkesmilitære og sivile har FOH som
arbeidsplass. En historie understreker sikkerhetsalvoret:
Da en av Forsvarets egne ansatte glemte å legge igjen
sin krypterte tjenestetelefon på utsiden av et rom med
høyere sikkerhetsnivå, gikk den «umiddelbart i kverna».
BYGGET FOR ATOMKRIG
Det var den kalde krigen som gjorde at Reitan ble etablert.
Og med midler fra Nato, ble fjellanlegget åpnet i 1963.
Den skulle tåle atomkrig. Men da Sovjetunionen gikk i
oppløsning på starten av 90-tallet, startet avspenningen
mellom øst og vest. Reitan ble mindre viktig, både for
Nato og Norge. Forsvaret skulle bygges ned. Nå skulle
det bygges samarbeid og vennskap østover.
Slik gikk det ikke. 31. desember 1999 kom Vladimir
Putin til makten som president i Russland da en syk og
svekket Boris Jeltsin ga ham jobben. Siden har Putin styrt
Russland med jernhånd. Landet begynte kort tid etter
å bevege seg i en udemokratisk retning. Da Russland i
august 2008 gikk til krig mot Georgia, gikk det mindre
enn ett år før regjeringen beslut-
tet å legge ned det operative
hovedkvarteret for Sør-Norge i
Stavanger. Alt ble samlet i nord,
på Reitan.
RUSSLAND INVOLVERT I MYE
Siden har det gått slag i slag:
annektering av ukrainske
Krym, innblanding i det ame-
rikanske presidentvalget, rus-
siske agenter på nervegiftdrapforsøk i Storbritannia,
for å nevne noe. Og nå en storkrig i Europa, der vestlige
etterretningskilder mener har påført Russland mer enn
300.000 drepte og skadde soldater.
Yngve Odlo kom inn i Forsvaret da den kalde krigen var
på sitt kaldeste på starten av 1980-tallet. Han er bekymret
over de trekkene dagens Russland viser:
– Vi er nabo med Russland. Det skal vi fortsatt være.
Det som bekymrer meg, er det totale fraværet av tillit
mellom Russland og Vesten. Konsekvensene mangelen
på tillit får er ikke bra. Så på en eller annen måte må vi
få etablert en dialog.
– På hvilken måte da?
– Vi skal ikke akseptere det Russland har gjort, men
det må være en form for kontakt. På godt eller vondt. Man
trenger ikke like naboen, men man må snakke med ham.
OPERASJONSROMMET SER ALT
For å komme seg inn i det aller viktigste rommet i For-
svarets operative hovedkvarter, operasjonssenteret, må
nye meter med tunnelganger forseres. Vi går først opp
en trapp, deretter ned to, gjennom ståldører som vars-
ler om forhøyet sikkerhetsnivå. I et glassmonter på vei
innover i fjellet er gaver fra den russiske nordflåten stilt
ut: tallerkener i ulike fasonger, krus og diplomer med
emblemet til russiske militære styrker. Et gruppefoto viser
norske militære på besøk i en militærbase i Arkhangelsk.
Smilene sitter løst.
Fra et rom fylt med ulike skjermer fra tak til gulv har
«Bekymringer, det
blir en livsstil.»
YNGVE ODLO