Page 76 - Forsvarets Forum nr. 1 / 2024

FORSVARETS FORUM
76
VALUTA FOR PENGENE
En realistisk plan vil være å donere res-
surser til Ukraina for å opprettholde
deres defensive taktikk gjennom storpar-
ten av 2024, samtidig som enheter tre-
nes og utstyres til offensive operasjoner
i 2025. Dette vil gi ukrainske generaler
en viss sikkerhet, samtidig som det sig-
naliserer overfor Russland at en årelang
utmattelseskrig mot et stadig dårligere
utstyrt Ukraina ikke er en holdbar
plan. Om USA forplikter seg til å støtte
Ukraina gjennom 2024, kan det motivere
andre allierte til å investere mer i egen
våpenindustri, noe som vil redusere byr-
den på USA i 2025.
Det er viktig at vestlige ledere under-
streker at langsiktige investeringer i pro-
duksjon både er rimelige og fordelaktige
for Ukrainas allierte. Samlet utgjør disse
54 landenes forsvarsbudsjetter over 1045
milliarder kroner månedlig. I sammen-
ligning utgjør støtten fra disse landene
til Ukraina i mindre enn 63 milliarder
kroner i måneden.
Det er politikk som skaper de største
hindrene for en sikker ukrainsk seier. En
vanlig vinkling er at finansiering bare
handler om å gi penger til Ukraina, men
dette er misvisende – hvis vestlige land
investerer i egen industri, vil dette også
være en viktig bistand. Store deler av
disse utgiftene vil tjenes tilbake gjennom
skatteinntekter, og flere arbeidsplasser
ville bli skapt på tvers av Nato-land. I
en økonomisk vanskelig tid burde slike
investeringer være velkomne.
Det blir ofte antydet at USAs støtte
til Ukraina går på bekostning av deres
militære beredskap i Sør-Kina-havet.
Hvis USA ikke klarer å opprettholde
en militær innsats i Europa eller Asia,
vil enhver avskrekking overfor Kina
bli vanskelig. Derfor vil en utvidelse av
produksjon for å møte Ukrainas behov
være helt avgjørende.
Nato-traktaten forplikter USA til å
komme sine europeiske allierte til for-
svar, men den europeiske produksjonen
av forsvarsmateriell er ikke på høyde
med et Russland på krigsfot. Etter hvert
må amerikanske ledere presse Europa til
å bli mindre avhengige av USA, slik at
det amerikanske militæret kan prioritere
avskrekking i Sør-Kina-havet. Men det
må være en kontrollert overgang, slik at
det ikke skjer på bekostning av Ukraina.
Skulle det skje, vil USA måtte støtte et
Europa som ikke er i stand til å forsvare
sin egen østflanke, mens Kina fortsetter
å eskalere spenningen i Taiwanstredet.
BESLUTNINGSPUNKT
Blant vestlige ledere er det noen som
hevder at tiden er kommet til å fremfor-
handle en fred i Ukraina, men de mis-
forstår både omfanget av Russlands mål
– som går langt utover en delvis erobring
av ukrainsk territorium – og hva den rus-
siske regjeringen realistisk sett vil være
villige til å tilby. Vladimir Putin har gjen-
tatte ganger uttalt at han ønsker å endre
logikken i det internasjonale systemet.
Hvis USA ber sine allierte om å inngå
kompromisser for en overfladisk våpen-
hvile i Ukraina, vil det sannsynligvis få
to konsekvenser. Den første er at Russ-
land gjentatte ganger vil bryte våpenhvi-
len – som det gjorde med alle versjonene
av Minsk-avtalen fra 2015 – mens det
russiske militæret opprustes med mål
om en okkupasjon av Kyiv. Den andre
er at Russland vil argumentere overfor
sine allierte for at viljestyrken til USA
er sårbar. Dette vil sannsynligvis lede til
at USAs sikkerhetspartnere vil søke for-
sikringer, og at USAs innflytelse i verden
blir redusert.
Russland ønsker ikke en direkte kon-
flikt med Nato, men den russiske regje-
ringen søker å øke omfanget av indirekte
konfrontasjoner med Vesten. Etter at Jev-
genij Prigozjins mytteriforsøk i juni 2023
ble avbrutt, har Russland forsterket sine
ambisjoner om å konkurrere med Ves-
ten på en internasjonal arena. Prigozjins
opprør kan ha fremmet disse ambisjo-
nene: Resten av styrkene hans har blitt
omorganisert i en «expiditionary corps»
som svarer direkte til Hoveddirektora-
tet i Generalstaben, Russlands militære
etterretningstjeneste. Siden sommeren
2023 har Russland ofte samarbeidet med
regjeringer i Vest- og Sentral-Afrika, hvor
de har lovet militær støtte i bytte mot
utvisning av vestlige styrker og økono-
miske interesser.
USA og deres europeiske allierte må
ta et valg. De kan utarbeide en umiddel-
bar plan for å styrke treningsoppleggene
de tilbyr det ukrainske militæret, være
tydelige overfor sine befolkninger og
Ukraina at det ikke vil være mulig å fri-
gjøre okkuperte territorier innen 2024,
og møte Ukrainas materielle etterspør-
sel de neste to årene. Alternativt kan de
naivt fortsette å tro at krigen har gått i
lås, noe som gir Russland en fordel. Sist-
nevnte vil være et stort feilgrep, i tillegg
til å utvide sine samarbeid i Afrika, byg-
ger den russiske regjeringen opp sine
samarbeid med Kina, Iran og Nord-Korea.
Et tap i Ukraina vil vise at Vesten ikke
kan møte én utfordring av verdens sik-
kerhetsstruktur, og da vil det ikke være
noen grunn for dets motstandere å tro at
det kan takle flere kriser på én gang.
© 2024 Council on Foreign Relations,
utgiver av Foreign Affairs. Alle rettigheter
forbeholdt. Distribuert av Tribune Content
Agency. Teksten er oversatt fra engelsk av
Martin Shantz Heide
K R O N I K K
«Russland ønsker ikke en direkte konflikt med Nato, men
den russiske regjeringen søker å øke omfanget av indirekte
konfrontasjoner med Vesten»