Page 49 - Forsvarets forum 2-2016
P. 49
Ønsker seks ubåter
Ubåten er Forsvarets viktigste strategiske
ressurs, mener kommandør Olav Andreas
Dahle (bildet), sjef for
Ubåtvåpenet.
– Ubåtvåpenets
primære funksjon er
avskrekking. Både i form
av ildkraft og evnen til å
operer skjult. Det krever
enormt store ressurser
å forsvare seg mot trusselen fra en ubåt,
sier Dahle.
– I Forsvarssjefens fagmilitære råd
foreslår man å redusere antallet ubåter
til fire. Er dette tilstrekkelig?
– I dag har vi seks ubåter. Det er trolig
en fornuftig balanse mellom økonomi og
kapasitet. Jeg ser helst at man videreføre
dette antallet, og tør minne om at vi under
den kalde krigen opererte 15 ubåter.
– Hvilke kapasiteter står øverst på
ønskelisten når det gjelder nye ubåter?
– Luftuavhengig fremdrift (AIP) og enda
bedre passive sonarer. Når det gjelder
diskusjonen om missiler så kan dette bli
del av bestykningen i fremtiden. Men det
er ikke forutsetning for troverdig avskrek-
king. Tunge torpedoer vil fortsatt være det
foretrukne hovedvåpenet.
– Vil man i en periode operere gamle
og nye ubåttyper samtidig?
– Det vil nok bli nødvendig med overlap-
ping i noen år. Både for å ha nok ubåter
tilgjengelig og for å opprettholde kompe-
tansen. Etter oppgraderinger er Ula-klas-
sen fortsatt en meget kapabel plattform.
Men når vi anskaffer nye ubåter er det
viktig at disse fungerer fra dag en.
TORPEDORØR: Ula-klassen har plass til 14 tunge torpedoer. Neste generasjon ubåter vil kanskje også
kunne skyte missiler fra torpedorørene.
» – Kan andre typer plattformer overta ubåtens – I studien har jeg tatt utgangspunkt i en ny effekt mot en potensiell motstander. Å lokali-
rolle? type norske ubåter utstyrt med kryssermissiler. sere en ubåt er uhyre vanskelig og krever mye
– Bare en ubåt kan erstatte en ubåt, slår han En slik kombinasjon vil være en «game chan- ressurser. På grunn av oseanografiske forhold vil
fast. ger» med tanke på avskrekking. Det vil gjøre nok dette også være tilfelle i fremtiden, forklarer
– Det er en allsidig våpenplattform med kostnaden for maktbruk mot Norge betydelig Keyser-Amundsen.
unike kapasiteter. Bare trusselen fra en ubåt større.
kan binde opp et stort antall overflatefartøyer. Lytter. Tilbake på Utstein diskuteres det bilkjøp,
Ula-klassen har også en enorm slagkraft. Slik Neptun. Han har sett på et scenario hvor Russ- mens franske musikkvideoer går i reprise på en
jeg ser det, er et robust ubåtvåpen en billig for- land ønsker å etablere et militært fotfeste på liten tv-skjerm i messa. Plutselig fylles Utstein av
sikring mot militær aggresjon rettet mot Norge, Svalbard. frenetisk aktivitet. Mannskapet fyller gangene
sier Trones. – Kort fortalt er situasjonen som følger: En og finner fram redningsdrakter brukt til unnslip-
konflikt i Baltikum forplanter seg til Nordom- ping. Det er oppdaget lekkasje i et kjølerør til en
Svalbard. – Ubåten er sannsynligvis den viktig- rådene. Russland mobiliserer «bastionforsva- motor. Alle om bord har spesifikke arbeidsopp-
ste terskelkapasiteten Norge har, bekrefter Chris- ret» for å beskytte nordflåtens baser hvor de gaver knyttet til krisesituasjoner. Noen minutter
tian Keyser-Amundsen (bildet). strategiske atomubåtene holder til. Dette blir en senere kommer meldingen om at øvelsen er
Til daglig jobber han som sikkerhetspolitisk krise for Norge som sender en avsluttet.
operasjonsoffiser på fregatten maritim styrke mot Svalbard. I sentralen sitter løytnant Sondre Myhre som
KNM Roald Amundsen. I vår ga Keyser-Amundsen skisserer hvordan situasjo- er første sensoroffiser. Han er ubåtens «øyne»,
Forsvarets stabsskole ut mili- nen utvikler seg til en skarp konflikt. som i virkeligheten innebærer å lokalisere andre
tærstudien «Kampen om Sval- – Utviklingen innenfor sjømåls- og kryssermi- skip ved hjelp av passiv sonar.
bard, 2030. Norsk eller russisk ssiler vil gjøre det nærmest umulig for overflate- – Dette er den viktigste sensoren om bord. Vi
dominans». Keyser-Amundsen fartøy å operere. Undervannsdomenet blir ikke kan finne ut hvor et skip befinner seg, hvilken
ser der på hvordan en slik kon- påvirket av dette. Ubåter kan lett skjule seg, og er fart det holder, og kursen ved
flikt vil kunne utspille seg. I den sammenheng de utstyrt med langtrekkende kryssermissiler vil hjelp av propell-lyder. Etter to » » »
spiller ubåtene en helt sentral rolle. det være det våpenet med største avskrekkende uker på øvelse blir man ganske
APRIL 2016 49