Page 50 - Forsvarets forum 2-2016
P. 50
dokument » ubåt «10–12 ville utgjort en formidabel kapasitet»
CHRISTIAN KEYSER-AMUNDSEN, operasjonsoffiser
SNART FREMME: KNM Utstein seiler det siste stykket inn mot Stavanger.
» god til å kjenne igjen ulike fartøyer, forklarer En viktig egenskap for de nye ubåtene blir Slagkraftig. Ubåten spiller en viktig rolle for Nor-
han. også muligheten for å gjøre oppgraderinger ges krigsforebyggende terskel. Sagt på en enklere
Ula-klassen skal også kunne oppdage og underveis i levetiden. måte: En ubåt skal være så slagkraftig og uforut-
forfølge andre ubåter. – Man bør ha plass og energi om bord til å sigbar at militær maktbruk mot norske interesser
– Vi sitter og lytter intenst i timesvis når vi kunne sette inn nye sensorer. Og det er viktig koster mer enn det smaker. Utstein har plass til 14
jobber på denne måten. Dersom noen mister å kunne oppdatere datasystemer om bord i DM2A3-torpedoer om bord. Hver av disse er seks
en lommelykt i dørken kan det være nok til takt med den teknologiske utviklingen, sier meter lange og har et stridshode stort nok til å
at man blir avslørt. Som sonaroperatør skal vi Melkevik. dele et skip på midten. Fremtidens ubåtvåpen kan
blant annet utvikle måldata som trengs for å i tillegg utstyres med kryssermissiler. Disse kan
avfyre en torpedo, forklarer Myhre. Luftvern. En av de største truslene mot en ubåt brukes mot både sjø- og landmål og gir økt fleksi-
Men støy fra andre skip og marine pattedyr er patruljefly og helikoptre med dyppe-sonar. bilitet og rekkevidde.
kan gjøre jobben krevende. Neste generasjons ubåt vil også ha evne til å
Det hender at lekne delfiner følger ubåten i forsvare seg selv. Flere ubåter. I militærstudien har Keyser-Amund-
dagevis. – I fremtiden vil selvforsvars-missiler kunne sen tatt utgangspunkt i at Sjøforsvaret har
– Vi hører også mye hval langs norskekys- skytes fra torpedorørene. Denne trusselen vil anskaffet en «Neptun-klasse» av nye ubåter. Disse
ten. Det er spennende de første gangene. Deret- tvinge helikoptre til å operere på en annen er basert på moderne ubåter som allerede er i
ter er det bare forstyrrende, sier Myhre. måte. Det finnes også beskyttelsessystemer mot tjeneste. Foruten tunge torpedoer er de i studien
torpedoer. Her finnes det ulike alternativer, også utstyrt med langtrekkende Tomahawk krys-
Sensorer. Med neste generasjons ubåt blir det blant annet «decoys», som kan etterligne støyen sermissiler som kan ødelegge mål både på land
enklere å oppdage andre fartøyer. I dag sitter fra ubåter. Eller jammere som sender ut støy og til sjøs.
sonarene festet på skroget. I fremtiden har som forstyrrer torpedoen. – Med dette får Norge en andreslagsevne som
norske ubåter også mulighet til å slepe sonarer – Hva tror du om utviklingen innenfor ubeman- også kan true vitale samfunnsinteresser langt
etter seg. nede undervannssystemer? inne på et annet lands territorium. Dette skaper
– Tauede antenner kan være flere hundre – Her kommer man nok til å se en rivende troverdig avskrekking, mener Keyser-Amundsen.
meter lange. På denne måten kan man fange utvikling i årene som kommer. De kan utføre en – Militærstudien peker i retning av at Norge bør
opp mer lavfrekvent lyd, som gjør at man kan rekke oppgaver som minejakt eller kartlegging anskaffe et større antall ubåter enn det som finnes i
detektere og klassifisere andre fartøyer på av et område i forbindelse med spesialoperasjo- dag?
lengre avstand. Dette er teknologi som brukes ner. Slike systemer kan brukes i områder hvor – Jeg har tatt utgangspunkt i dagens struktur
i dag på mange ubåter, forteller Melkevik fra en ubåt ikke kan operere. Enten fordi det er for med seks ubåter. Med dette antallet vil man i
FFI. grunt eller for risikabelt. praksis ha to–tre operasjonelt tilgjengelig. Flere
50 APRIL 2016