Page 66 - Forsvarets forum 2-2017

IS etter Mosul utlandsbiletet

Å miste Mosul er ikke nødvendigvis
slutten for IS.

Gruppa som for tiden kaller seg den islamske staten (IS),
har mistet rundt 80 prosent av det området de på det meste
kontrollerte i Irak, og rundt 60 prosent i Syria. Nå står IS
også i fare for å miste fotfeste i Mosul, Iraks nest største by
og en av de symbolsk viktigste byene for gruppa.
Å miste Mosul vil være et kraftig tilbakeslag for IS, men
ikke nødvendigvis deres endelikt. Gruppas forgjenger,
al-Qaida i Irak, ble i 2007–2008 slått kraftig tilbake, men
gjenoppsto noen år senere sterkere enn noen gang. Den
gang overlevde de ved å operere som en typisk terror-
gruppe, ved å midlertidig oppgi ambisjonen om territoriell
kontroll og i stedet igangsette en kampanje av terrorangrep
mot regimet i Baghdad og mot sjiamuslimske og kurdiske
mål. Hensikten var å destabilisere sikkerhetssituasjonen
i landet og gradvis bygge opp igjen organisasjonen. Det er
god grunn til å anta at IS vil forsøke på en lignende strategi,
noe også IS-lederne har antydet.

Om IS vil lykkes med denne strategien, er imidlertid langt
fra bare opp til gruppa selv. Både i Irak og særlig i Syria var
det voldelige konflikter før IS dramatiske framvekst, og de
vil nok dessverre ikke forsvinne med IS heller. Grovt sett
handler disse konfliktene om forholdet mellom de tre store
befolkningsgruppene i Irak og Syria, arabiske sunnimusli-
mer, sjiamuslimer og kurdere.
Dessverre har verken IS framvekst og brutalitet eller
kampen mot IS bidratt til å bedre de sekteriske og etniske
motsetningene. Snarere tvert i mot har det heller bidratt til
å forsterke dem. Områdene kontrollert av IS har i all hoved-
sak vært områder dominert av sunniarabere, den delen av
befolkningen IS primært rekrutterer fra. Selv om det også
har vært et viktig innslag av sunniarabere med i offensiven
mot IS, har den i stor grad vært dominert av kurdiske og
sjiamuslimske militser. Disse militsene har blitt beskyldt
av menneskerettighetsorganisasjoner for å ha gjennomført
overgrep mot den sunniarabiske befolkningen etter å ha
jagd ut IS.

Hovedutfordringen framover blir dermed hvem som skal
overta kontrollen og garantere for sikkerheten til sivilbe-
folkningen etter at IS har blitt drevet ut. Hvis dette behovet
ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, kan det skape grobunn for
militante organisasjoner som ønsker å utnytte misnøyen
hos sunniaraberne.
Som så ofte før er altså den største utfordringen ikke å
vinne militært mot IS, men å vinne politisk ved å adressere
de grunnleggende konfliktene som IS henter sin styrke fra.
Dette kan ikke være den internasjonale koalisjonens opp-
gave alene – her bør irakerne selv ha styringen. Samtidig
viser historikken at det internasjonale samfunnet må bidra
og legge press på myndighetene i Irak for å styre dem i rik-
tig retning.

utsyn

Forsker
TRULS HALLBERG TØNNESSEN
Forsvarets forskningsinstitutt

66 APRIL 2017