Page 66 - Forsvarets forum 2-2017
P. 66

IS etter Mosul                                             utlandsbiletet


        Å miste Mosul er ikke nødvendigvis
        slutten for IS.

        Gruppa som for tiden kaller seg den islamske staten (IS),
        har mistet rundt 80 prosent av det området de på det meste
        kontrollerte i Irak, og rundt 60 prosent i Syria. Nå står IS
        også i fare for å miste fotfeste i Mosul, Iraks nest største by
        og en av de symbolsk viktigste byene for gruppa.
        Å miste Mosul vil være et kraftig tilbakeslag for IS, men
        ikke nødvendigvis deres endelikt. Gruppas forgjenger,
        al-Qaida i Irak, ble i 2007–2008 slått kraftig tilbake, men
        gjenoppsto noen år senere sterkere enn noen gang. Den
        gang overlevde de ved å operere som en typisk terror-
        gruppe, ved å midlertidig oppgi ambisjonen om territoriell
        kontroll og i stedet igangsette en kampanje av terrorangrep
        mot regimet i Baghdad og mot sjiamuslimske og kurdiske
        mål. Hensikten var å destabilisere sikkerhetssituasjonen
        i landet og gradvis bygge opp igjen organisasjonen. Det er
        god grunn til å anta at IS vil forsøke på en lignende strategi,
        noe også IS-lederne har antydet.

        Om IS vil lykkes med denne strategien, er imidlertid langt
        fra bare opp til gruppa selv. Både i Irak og særlig i Syria var
        det voldelige konflikter før IS dramatiske framvekst, og de
        vil nok dessverre ikke forsvinne med IS heller. Grovt sett
        handler disse konfliktene om forholdet mellom de tre store
        befolkningsgruppene i Irak og Syria, arabiske sunnimusli-
        mer, sjiamuslimer og kurdere.
          Dessverre har verken IS framvekst og brutalitet eller
        kampen mot IS bidratt til å bedre de sekteriske og etniske
        motsetningene. Snarere tvert i mot har det heller bidratt til
        å forsterke dem. Områdene kontrollert av IS har i all hoved-
        sak vært områder dominert av sunniarabere, den delen av
        befolkningen IS primært rekrutterer fra. Selv om det også
        har vært et viktig innslag av sunniarabere med i offensiven
        mot IS, har den i stor grad vært dominert av kurdiske og
        sjiamuslimske militser. Disse militsene har blitt beskyldt
        av menneskerettighetsorganisasjoner for å ha gjennomført
        overgrep mot den sunniarabiske befolkningen etter å ha
        jagd ut IS.

        Hovedutfordringen framover blir dermed hvem som skal
        overta kontrollen og garantere for sikkerheten til sivilbe-
        folkningen etter at IS har blitt drevet ut. Hvis dette behovet
        ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, kan det skape grobunn for
        militante organisasjoner som ønsker å utnytte misnøyen
        hos sunniaraberne.
          Som så ofte før er altså den største utfordringen ikke å
        vinne militært mot IS, men å vinne politisk ved å adressere
        de grunnleggende konfliktene som IS henter sin styrke fra.
        Dette kan ikke være den internasjonale koalisjonens opp-
        gave alene – her bør irakerne selv ha styringen. Samtidig
        viser historikken at det internasjonale samfunnet må bidra
        og legge press på myndighetene i Irak for å styre dem i rik-
        tig retning.






                                   utsyn

                               Forsker
                               TRULS HALLBERG TØNNESSEN
                               Forsvarets forskningsinstitutt

     66  APRIL 2017
   61   62   63   64   65   66   67   68   69   70   71