Page 30 - Forsvarets forum 2-2018
P. 30

OPPMERKSOMHET: Lokalavisa kom
                 selvsagt da Finn Grotle og kona fikk
                 sin avdødes sønns soldatkolleger på
                 besøk.























































           »  gamle kirke skjønte de at det ville bli veldig   – Nei, et par hendelser var ikke så bra. Den   og i nabohuset som vi bodde i før. Jeg husker
              vanskelige å få med seg, i den tilstand de var i.   øverste sjefen, en svensk general, sa at «FMR-  at kommandanten på Bergenhus festning,
              Derfor hyret de inn en fotograf til å filme det   gutta kjørte som svin». Jeg kan ikke forstå at   Vigar Aabrek, stilte med to minibusser så vi
              hele, fra start til slutt.            han kunne si noe slikt i vårt påhør. Vi ble gan-  fikk fraktet folk frem og tilbake.
                – Vi så på videoen i tiden etter, først da så vi   ske sinte over å høre en slags beskyldning mot   Besøket de fikk, ble starten på et vennskap
              hvor mange som kom. Det var familie, venner   sønnen vår – som vognkommandør – og hans   som har vart lenge. Ekstra spesiell ble kon-
              og kjære. Dessuten kom Forsvaret og soldat-  sjåfør på vogna. Jeg har aldri bebreidet noen   takten med foreldrene til en av soldatene fra
              kolleger av Arild, flere fulgte også kisten med   for det som skjedde, sier Finn.  Lillehammer.
              Arild hjem. Det var godt, sier de to.   – Var det andre ubehageligheter?       – Vi har vært på besøk hos dem hvert eneste
                                                      – Ja, det var en av sjefene som sa dette – vi   år, bortsett fra de siste årene på grunn av
              Ekteparet og datteren fikk raskt etter invita-  hørte det godt: «Jeg tror vi har vært heldige   helsa. Vi holder kontakten, gratulerer hver-
              sjon til å reise til Libanon for å se stedet der   med foreldrene denne gangen».  andre på bursdager og sender julekort, fortel-
              sønnen døde og dessuten å snakke med hans                                    ler Gunvor.
              soldatkolleger. Reiselederen var stabsprest   Dagene de tilbrakte i Libanon, bodde de
              Torleif Bjotveit.                     sammen med de norske soldatene i leiren.   De to fremhever innsatsen til stabsprest Tor-
                – Det var en veldig fin opplevelse for oss, og   De spiste frokost, lunsj og middag med dem.   leiv Bjotveit. Han tok godt vare på ekteparet
              dessuten ble vi tatt veldig godt imot av solda-  Leiren fikk dessuten navnet Camp Grotle – til   de første årene.
              tene. Vi fikk på en måte nye sønner gjennom   minne om sønnen.                 – Han ringte, sendte julekort og var imøte-
              vennskapet med dem, forteller Gunvor.   Gunvor ble så glad i soldatene at hun der og   kommende. Det var godt å ha en som tok kon-
                – Jeg husker at de ville gi oss 50 dollar, som   da spontant invitere dem alle i Finns 50-årsfei-  takt. Men da han ble syk og gikk bort, stoppet
              var Arilds andel i baren de hadde. Jeg sa at de   ring i november 1990.      kontakten med Forsvaret, sier Finn.
              bare kunne beholde pengene, sier Finn.  – Vi hadde 23 flotte gutter som kom og ble   Helt til veteranene begynte å ta kontakt.
                – Var det bare positivt å reise til Libanon?  med oss på festen. De bodde i kjelleren hos oss   – Veteraner fra Arilds kontingent og andre
           30  APRIL 2018




         F 2-2018 side 18-43.indd   30                                                                                        16.04.18   08.24
   25   26   27   28   29   30   31   32   33   34   35