Page 34 - Forsvarets forum 2-2018

dokument » de som døde

MOR OG SØNN: Jostein
Berg trakterer pianoet som
moren Hilde Berg-Olsen
har i huset på Sparbu.

Jostein Berg ble 6. april
tildelt medalje for interna-
sjonale operasjoner post
mortem.

OMKOM: Jostein
Berg døde i Libanon
3. februar 1979.
FOTO: FORSVARET

SISTE BILDE: Dette bildet ble helt tilfeldig tatt av helikopteret da det lettet fra basen i Naqura på vei
til oppdraget der det styrtet. FOTO: KJELL THORE KONNINGEN

» ham: – Ikke reis! Det er kanskje siste gangen du – Når noen omkommer i dramatiske hendel- andre minnedager som samfunnet markerer,

er hjemme, legger Hilde Berg til før hun faller ser i dag, setter vi ned kriseteam som tar vare sier hun. Hilde viser oss bilder og minner hun
i tanker. på folk. Det kan vare i dager og uker, og noen har på telefonen.
Hun var en skikkelig attpåklatt, brødrene var ganger enda lenger, med tett oppfølging med
10 og 14 år eldre enn henne. psykologer, leger og helsepersonell. Reiste til Libanon. Kontakten med Forsvaret
– Jeg gikk på videregående skole i Trondheim Sånn var det ikke i 1979. har vært så som så. Det var først da hun kom i
og måtte jo på skolen den påfølgende manda- – Vi ble overlatt til oss selv. Jeg husker tanter kontakt med Libanon-veteraner på et minne-
gen. Det som møtte meg på jernbanestasjo- og onkler var på Værnes militære flystasjon samvær på Gardermoen i 1998, at hun for alvor
nen, var avisene og bildene av broren min på og hjalp til med å få hentet kisten med Jostein kom nærmere hendelsene som skjedde med
førstesidene. hjem til Trøndelag, forteller hun. broren sin.
– Det var ille. Dagen etter ble broren gravlagt på Alstad- – Etter neste treff, i 2003 ble jeg invitert med
haug kirke. Da var det gått seks dager siden på en Libanon-tur med UNIFILs minnefond. Jeg
Tok tak selv. Hilde Berg syntes brorens yrke var ulykken. husker jeg sa ja. Tvert!
spennende. – Da han kom i kisten til Norge, ba jeg om å Besøket i 2004 gjorde at hun, som veldig
– Han var ute som anestesisykepleier i Liba- få se ham, om å få holde ham i hånda eller bare mange andre norske Libanon-soldater, utviklet
non, og jeg fulgte den veien også i min utdan- i det minste å se en fot. Jeg ville se broren min. et kjærlighetsforhold til landet og menneskene
ning. Hun har gått sykepleierskole i Oslo og Men jeg fikk ikke lov, sier søsteren. der. Hun fikk forståelse for at de norske solda-
har nå en lang karriere bak. I dag jobber hun på – Vi besøker graven når vi kan, og minnes tenes innsats har betydd mye for lokalbefolkin-
legevaktsentralen i Steinkjer. ham når det er spesielle dager, FN-dagen og gen, og at de ennå er takknemlige.
34 APRIL 2018

F 2-2018 side 18-43.indd 34 16.04.18 08.24