Page 62 - Forsvarets forum 2-2020

portrett » Kristian Bergsund

» der Bergsund spiste frokost og førte ham til kommet til verden. Fordi jeg var den eneste med – Jeg ble jo irritert og skuffet, fordi jeg snak-

skolen. Den andre førte ham tilbake. et handicap i familien. ket om noe som folk ikke snakket om, og som
– Alle andre som prøvde ha det moro på min – Jeg var Guds straffedom, mente hun. Jeg var viktig for meg.
bekostning, fikk med disse jentene å gjøre. De husker mor sto og gråt på kjøkkenet. Men det
var så store at om de fikk tak i et øre eller et der var en del av holdninga. Jeg visste at folk «Papir-fløtter». Desto viktigere ble det å bevise
hårstrå, så røska de til. med nedsatte funksjonsproblemer nærmest ble at nettopp han kunne være som alle andre.
gjemt bort i fjøset og rundt omkring og skulle – Jeg har hatt fast plass inn og ut av «Rik-
Guds straffedom. Men den verste formen for ikke vises frem. sen» siden jeg var to år. Høsten jeg ble myndig,
mobbing og diskriminering var den som kom Og den situasjonen ville Bergsund gjerne ta overhørte jeg en samtale med professoren på
fra de voksne. Læreren og administrasjonen opp da han stod på festplassen på Bagn og holdt avdelinga og min far, som sa jeg burde få uføre-
trodde ikke han hadde læregrunnlag overhodet tale 17. mai som 19-åring. pensjon fra jeg var 18 år, sier Bergsund.
på grunn av hvordan han så ut. Det var faren – Da kom det slektninger fra mine besteforel- – Da sa jeg til meg selv at «det der er jeg ikke
som måtte insistere på at Bergsund fikk gå på dres generasjon og fortalte meg at det der måtte med på». Jeg ville delta i samfunnet på lik linje
skolen. Men mobbingen og dehumaniseringen jeg aldri finne på å gjøre igjen. Det var en stor med andre. Det har jeg heldigvis klart.
kom også fra de nærmeste, fra slekta selv. skam at jeg sto der og holdt tale. Allerede som 20-åring startet han å jobbe i
– Farmor dømte min mor fordi jeg hadde – Hva tenkte du da? ulike bedrifter med det han på dialekt kaller
60 MAI 2020