Page 65 - Forsvarets forum 2-2020

Afghanistans usikre vei

mot fred

Koronapandemien gjør en amerikansk
uttrekking fra Afghanistan mer sannsynlig,

skriver Kristian Berg Harpviken.

Etter halvannet år med forhandlinger i Doha signerte
USA og Taliban den 29 februar en avtale. Essensen er at Taliban
ikke vil tillate Al-Qaieda og tilsvarende grupper å true USA og
allierte fra afghansk jord mot at internasjonale styrker trekkes
ut. Forhandlingene skjedd uten at den afghanske regjeringen
var tilstede, og mot dens vilje. Siden har det være lite fremgang i
dialogen mellom Taliban og regjeringen. Militære spørsmål, som
har vært lite diskutert, blokkerer for videre fremgang.

Taliban er først og fremst en militær organisasjon. Så lenge de
står i krigen, så har de orden i rekkene. En fredsprossess, med
nødvendige kompromisser, er mer krevende. Regjeringen ønsker
våpenhvile før forhandlinger. Taliban frykter fragmentering til
IS og vil ikke gi fra seg sitt viktigste forhandlingskort tidlig i pro-
sessen. Doha-avtalen foreskriver omfattende fangeutveksling for
å bygge tillit partene i mellom. Regjeringen frykter at så lenge
man fortsatt kriger, så vil løslatte Taliban-fanger vende tilbake
til fronten.

Regjeringens sikkerhetsstyrker er utsatt for store tap. Enkelte
håpet Doha-avtalens referanse til USA og deres allierte også ville
inkludere den afghanske regjeringen. Det håpet har Taliban
knust. Krigen mot regjeringsstyrkene er trappet opp igjen, bare
internasjonale styrker skjermes. Mye er investert i å bygge mer
effektive styrker, men utfordringene er fortsatt store. Unntaket
er eliteavdelingene, som brukes stadig mer aktivt. Mye er også
gjort for å sikre at styrkene har sin lojalitet til staten Afgha-
nistan, ikke til fraksjoner. Likevel er det grunn til å frykte at den
politiske splittelsen i Kabul kan få effekt på sikkerhetssektoren.
Internasjonal militærassistanse er ikke lenger en selvfølge.
USAs utenriksminister overrasket de fleste da han annonserte
et kutt i amerikansk bistand på 1 milliard dollar, kanskje fulgt
av 1 milliard til i 2021. Pompeo kom til Kabul for å bringe de
afghanske regjeringsaktørene til enighet, men mislyktes. USA
finansierer store deler av afghansk sikkerhetssektor, og kuttene
vil ramme den hardt. En militær uttrekking vil ytterligere redu-
sere USAs interesse for å bruke penger på afghanske militære.
På toppen av det hele kommer covid-19-pandemien, som gjør en
slik uttrekking langt mer sannsynlig.

Skulle afghanske fredsforhandlinger føre frem, så blir spørs-
målet om hva man gjør med de forskjellige sikkerhetsstyrkene
viktig. Regjeringens sikkerhetssektor er enorm, og må bygges
kraftig ned. Hva gjør man så med Talibas krigere?
Taliban vil neppe være villig til å legge ned våpnene, underkaste
seg regjeringen og dens militære styrker og
sende egne stridende ut i arbeidsledighet.
Nettopp derfor er spørsmålet vanskelig.
Nettopp derfor er det viktig at det tas tak i.
utsyn

Professor
KRISTIAN BERG HARPVIKEN
Institutt for fredsforskning

MAI 2020 63