Page 80 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

KEVIN RUDD er direktør i Asia Society i New York og er tidligere statsminister, i Australia
yndighetene i Was- hington og Beijing enes ikke om mye i disse dager, men det er én sak de gjensidig omfavner: Konkur-
ransen mellom de to landene går inn i en avgjørende fase i løpet av 2020-tallet. Dette blir tiåret hvor man lever farlig. Samme hvilken strategi de to sidene velger, eller hvilke hendelser som utspiller seg, vil den anspente situasjonen mellom USA og Kina tilta, og konkurransen vil skjerpes: Det er uunngå- elig. Krig er imidlertid ikke det. En mulighet for de to landene forblir å sette opp barrierer for å forhin- dre en katastrofe: et felles ramme- verk for det jeg kaller «håndtert strategisk konkurranse», vil redu- sere risikoen for at konkurranse
bikker over i åpen konflikt.
Det kinesiske kommunistpar- tiet er tiltagende overbevist om at innen utgangen av dette tiåret vil Kinas økonomi endelig overgå USAs som verdens største målt i BNP på valutamarkedet. Vestlige eliter vil antagelig avvise viktig- heten av denne milepælen: Kom- munistpartiets politbyrå gjør det ikke. For Kina handler det alltid om størrelse. Å innta førsteplas- sen vil hurtiglade Beijings selv- bilde, selvsikkerhet og slagkraft i omgang med Washington og øker sannsynligheten for at Kinas sen- tralbank omgjør yuans valutakurs til flytende, åpner opp kapitalba- lansen og utfordrer den amerikan- ske dollarens status som ledende, global reservevaluta. I mellomti- den fortsetter Kina i tillegg med fremstøt ved andre fronter. En ny politikk, kunngjort sist høst, setter seg som mål å skaffe Kina dominans på alle nyteknologiske områder innen 2035, inkludert på feltet kunstig intelligens. Og Beijing har nå planer om å full-
føre et militært moderniserings- program innen 2027 (syv år i forkant av den opprinnelige pla- nen), med hovedmål om å skaffe Kina et avgjørende forsprang i alle tenkeligekonfliktscenariermed USA om Taiwan. En seier i en slik konflikt vil åpne for muligheten at president Xi Jinping kan gjennom- føre en tvungen innlemmelse av Taiwan før han fratrer stillingen –enbragdsomvillegitthamen plass ved siden av Mao Zedong i Kommunistparti-tempelet.
Washington må bestemme seg for hvordan Beijings selvsikre agenda skal besvares – og det litt kvikt. Hvis de velger å kutte øko- nomiske bånd og åpen konfronta- sjon, ville alle verdens land blitt nødt til å velge side, og risikoen for eskalering ville bare vokst. Blant politikere og eksperter finnes en rimelig skepsis til om Washing- ton og Beijing klarer å unngå en slik situasjon. Mange tviler på at USA og kinesiske ledere kan finne frem til et rammeverk for diplo- matiske relasjoner, militære ope- rasjoner og for aktiviteter knyttet til cyberspace innenfor felles para- metre som bidrar til mest mulig stabilitet, som unngår utilsiktet eskalering, og som skaper rom for både konkurrerende og sam- arbeidende krefter dem imellom. De to landene er nødt til å vurdere en ordning lik prosedyrene og mekanismene som USA og Sov- jetunionen etablerte for å regulere sine relasjoner etter Cubakrisen, men i dette tilfellet uten først å gjennomgå en nær-døden-opp- levelse med en nesten uungåelig krig. En velskjøttet strategisk konkurransetilstand ville invol- vert utvalgte, absolutte grenser i hvert lands sikkerhetspolitikk og fremferd, men ville tillatt en hel og åpen konkurranse i de diploma- tiske, økonomiske og ideologiske sfærer. Det ville også gjort det mulig for Washington og Beijing å samarbeide på enkelte områder, gjennom bilaterale ordninger og dessuten gjennom multilaterale