Page 81 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2021

fora. Selv om et slikt rammeverk ville vært vanskelig å utforme, er det likevel mulig – og alternati- vene er sannsynligvis katastrofale.
BEIJINGS LANGSIKTIGE MÅL
I USA har få viet noe særlig opp- merksomhet til politiske og økonomiske faktorer bak Kinas storstilte strategi, innholdet i stra- tegien eller hvordan Kina har ope- rasjonalisert den de siste tiårene. Debatten i Washington har kun beskjeftiget seg med hva USA bør gjøre, uten å reflektere mye rundt hvorvidt et gitt retningsvalg vil resultere i reelle forandringer i Kinas strategivalg. Et førsteklas- ses eksempel på denne typen nærsynt utenrikspolitikk er en tale daværende utenriksminister Mike Pompeo holdt sist juli, hvor han de facto krevde Kommunist- partiet avsatt. «Vi, verdens frihets- elskende nasjoner, må presse Kina til forandring», erklærte han blant annet ved å «styrke det kinesiske folket».
Det eneste som imidlertid kunne tilskyndet det kinesiske folk til å opponere mot ett-parti- staten, er deres egen frustrasjon knyttet til Kommunistpartiets pre- stasjoner i kampen mot arbeids- løshet og den oppsiktsvekkende dårlige håndteringen av natur- katastrofer (bl.a. en pandemi) eller den store intensivering av det som allerede arter seg som en sterk form for politisk undertryk- kelse. Ekstern oppildning av slik misnøye, spesielt fra USA, hjelper sannsynligvis ikke og vil antage- lig forhindre endringer. I tillegg ville amerikanske allierte aldri støttet en slik tilnærming; regime- endringer har ikke akkurat vært en vinnerstrategi de siste tiårene. Til sist er bombastiske uttalelser som Pompeos ytterst kontrapro- duktive, fordi de styrker Xis makt på hjemmebane og tillater ham å peke på den undergravende trus- selen fra utlandet for å rettferdig- gjøre ytterligere tilstramminger i nasjonale sikkerhetstiltak og med
det gjøre det enklere for ham å hisse opp misfornøyd kommu- nistparti-elite til samhold mot en ytre fiende.
Den siste faktoren er spesielt viktig for Xi siden en av hovedam- bisjonene hans er å bli sittende ved makten til 2035, da har han fylt 82 år, som var Maos alder da han døde. Xis målrettethet i dette reflekteres i partiets avskaffelse av valgperiodens begrensninger i den nylige lanseringen av en øko- nomisk plan helt fram til 2035 og i faktum at Xi ikke så mye som har hintet om hvem som muligens blir etterfølgeren hans, selv om han offisielt bare har to år igjen av valgperioden. Xi møtte motbør i begynnelsen av 2020 på grunn av en treg økonomi og koronapande- mien, hvis kinesiske opphav satte Kommunistpartiet på defensiven. Men innen året var omme, hyllet kinesiske medier ham som parti- ets nye «store navigatør og styr- mann» som hadde seiret mot det ukjente koronaviruset i en hero- isk «folkets krig». Og sannelig har Xis stand fått massiv drahjelp av den kaotiske håndteringen av pandemien i USA og et kob- bel med andre vestlige land, noe Kommunistpartiet har benyttet muligheten til å understreke som bevis for det autoritære, kinesiske systemets iboende fortreffelighet. Og i tilfelle en eller annen ambi- siøs partipolitiker næret ideer om alternative lederkandidater for partiet etter Xis valgperiode offisielt tar slutt i 2022, gjennom- førte Xi en større utrenskning – en «oppreisningskampanje», som Kommunistpartiet kaller det – av medlemmer bedømt som for lite lojale.
I mellomtiden har Xi slått hardt ned på uighurene, en minoritet i Kina i regionen Xin- jiang, og lansert undertrykkelse- skampanjer i Hongkong, Indre Mongolia og Tibet i tillegg til å kvele opposisjon fra intellektu- elle, advokater, kunstnere og religiøse organisasjoner over
hele Kina. Xi har blitt overbevist om at Kina ikke lenger bør frykte sanksjoner som USA kan tenkes å ilegge landet hans eller individu- elle tjenestemenn, som tilsvar på menneskerettighetsbrudd. I hans oppfatning er Kinas økonomi nå sterk nok til å stå slike sanksjo- ner av i tillegg at partiet mak- ter å beskytte sine egne fra slikt trykk. Videre er det usannsynlige at andre land henger seg på uni- laterale amerikanske sanksjoner i frykt for kinesiske represalier. Uansett så forblir Kommunistpar- tiet sårbart for påført skade mot Kina som global merkevare ved kontinuerlige avsløringer om lan- dets behandling av minoriteter. Det er forklaringen på at Beijing har blitt mer aktiv i internasjonale fora, inkludert FNs menneskeret- tighetsråd, hvor de har fremdyrket støtte til kampanjen mot langtids- etablerte, universelle normer om menneskerettigheter, parallelt med regelmessige, fremsatte angrep på USA for egne, påståtte brudd på samme normer.
Xi er også innstilt på å oppnå kinesisk selvforsyningsevne for å avverge ethvert forsøk fra Washington på å kutte økonomiske bånd mel-
lom amerikansk og kinesisk økonomi eller på å benytte amerikansk kontroll av
det globale finanssys- temet for
å hindre Kina i å stige
til