Page 34 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

34
av en militærmakt som ikke lenger eksisterer, og at
Russland med ny våpenteknologi kan oppnå lignende målsettinger med andre midler og metoder.
I bastionforsvaret var det to formål ved en landok- kupasjon av Finnmark, forklarer Holst-Pedersen Kvam. Det ene var å nekte Nato – og spesielt USA – å benytte Nord-Norge som et springbrett til offensive operasjoner inn mot Kola-halvøya, der de har sine strategiske ubåter med atomvåpen (SSBN) og sin kritiske støttestruktur. Det andre var å etablere fremskutte baser som Sjøfor- svaret og Luftforsvaret kunne operere fra for å støtte omfattende kontroll- og nektelsessoner i Barentshavet og sørover mot Giuk-gapet. Giuk refererer til området mellom Grønland, Island og Storbritannia. Dette skulle sørge for operasjonsfrihet for ubåtene og i verste fall tilrettelegge for skarp bruk av dem.
– Nordflåten er i dag imidlertid en skygge av sin forgjenger og vil i en reell konfliktsituasjon neppe kunne implementere og opprettholde bastionforsva- rets forsvarssoner i praksis uten å risikere for store tap. Russiske sjø-, luft- og landstyrker er drastisk redusert siden «Bastionen» først ble utviklet og mangler volu- met, redundansen, utholdenheten og kampkraften som konseptets komponenter krever, sier hun.
Ny våpenteknologi har trolig også endret behovet for fremskutte baser i utgangspunktet, særlig i Finn- mark, sier Holst-Pedersen Kvam. Økt rekkevidde gjør på den ene siden at at Nato ikke lenger er like avhengig av norsk territorium. På den andre siden er systemene på Kolahalvøya mer enn kapable til å ødelegge Finn- marks militære nytteverdi.
Hun viser til at Hæren i Nordflåten er den aller minste av alle militærdistriktene. Det flate terrenget i Finnmark med minimal radarskygge og begrenset fremkommelighet vil være krevende for en mekanisert hæravdeling. De ville blitt «sitting ducks» for Vestens langtrekkende våpen.
– Om russerne mot formodning evner å gripe Finn- mark, ville de antakeligvis derfor holdt ut like kort som norske styrker i forsøket på å holde det, sier Holst-Pe- dersen Kvam.
Hun sier at varslingstiden for en slik landokkupa- sjon også ville vært ganske lang, i likhet til angrepet på Ukraina, med behov for å forsterke manntallet over grensen med styrker fra andre militærdistrikt i forkant, som gir Norge nok av tid å skalke lukene i mellomtiden med allierte styrker.
– Bastionforsvaret i seg selv lar seg med andre ord
HOVEDSAKEN VENDEPUNKTET
«Bastionforsvaret i seg selv lar seg vanskelig forene med strukturen vi ser begynner å ta form på den andre siden av grensen.»
INA HOLST-PEDERSEN KVAM, FORSKER VED SJØKRIGSSKOLEN
BASTIONFORSVARET
BASTIONEN
 Bastionen er patruljeområdet for strategiske ubåter
 Indre forsvar - ambisjon om kontroll  Ytre forsvar - ambisjon om nektelse