Page 36 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

36
Han forsker på omstilling i Forsvaret og gir en lyninnføring i definerende omdreininger i Det nor- ske forsvaret siden 2. verdenskrig. Da trakk norske myndigheter og beslutningstakere to lærdommer. Den første var at forsøket på å holde Norge utenfor en krig i Europa ikke gikk så bra. Den andre var at det kan nytte å slåss. De norske analysene var at dersom det hadde blitt mobilisert tidligere, hvis Forsvaret hadde vært litt sterkere og håndtert krisen litt bedre, så kunne det gått. Resultatet ble «aldri mer 9. april», som ikke bare betydde at man skulle unngå et nytt angrep på Norge, men dersom det kom, skulle Forsvaret være sterkt, forklarer forskeren.
Etter krigen var Norge med i etableringen av Atlan- terhavspakten.
– Koreakrigen i 1950 er det som utløser en voldsom norsk opprustning, hvor til tross for alle de kjempe- behovene man hadde for gjenoppbygging av Norge, så prioriterte man forsvar og sikkerhet veldig sterkt, sier Håkenstad.
«Russland er inne i en samlet sett positiv utvik- ling, og landet utgjør i dag ingen militær trussel mot Norge.»
Dette gjorde at den norske regjeringen ikke lenger mente at et omfattende angrep mot norsk territorium burde være den dominerende faktoren for utformingen av Forsvaret. I stedet ble det lagt vekt på forpliktelser og rettigheter som Nato-medlem, bidrag i håndtering av internasjonale kriser og terrorisme.
11. september 2001 ble et nytt definerende vende- punkt for Forsvaret. På sine egne nettsider beskriver Forsvaret Afghanistan-oppdraget som «et av de største, mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har deltatt i siden 2. verdenskrig». 9200 norske soldater tjenestegjorde i landet mellom 2001 og 2021.
Tilbake på Roald Amundsen utenfor Harstad sier general Vollmer at invasjonen i Ukraina er et tydelig brudd mellom krigene vi har valgt, og den vi nå må forholde oss til.
Etter to tiår med kriger utenfor alliansens egne områder er medlemslandene nødt til snu seg rundt, mener han. Vollmer advarer mot at krigene utenfor Europa har gjort at medlemslandene har mistet litt overblikket over hva som er nødvendig hjemme. For-
svarets forum spør ham hva han mener at bevilg- ningene til forsvar i flere land bør brukes til.
– De må brukes på kapa- biliteter vi har gitt bort i løpet av disse krigene som vi har valgt. Det har vært et valg hos våre med- lemsland å engasjere seg i Afghanistan og Resolute Support, som jeg absolutt mener at var det riktige å gjøre, sier Vollmer, som
9. november 1989 besluttet DDRs myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi mulighet for fri utreise. Beslutningen gjorde i praksis at DDR opphørte som egen stat. I løpet av et par måneder ble det åpnet for demokratiske valg i mange av de tidligere sovjetsta- tene. For norsk forsvars
del betydde slutten på den
kalde krigen også bortfal-
let av en dominerende
fiende.
Da den kalde krigen tok slutt, var det norske Forsvaret veldig stort, sier Håkenstad.
– Det knelte under sin
egen vekt, og det kollap-
set på slutten av 90-tallet
på grunn av fullstendig ubalanse i forsvarsøko- nomien og manglende reformer.
tok slutt var det norske
«Long story short», sier han, ble det satt i gang en reform ved årtusenskiftet som led litt av at mye var utsatt, og at alt måtte gjøres samtidig. Dermed måtte man også kvitte seg med mer av det gamle Forsvaret enn det som kanskje hadde vært nødvendig.
Kollapsen Håkenstad snakker om, er ikke til å mis- forstå i langtidsplanen for 2002–2005. «Forsvaret er i ferd med å forvitre», sto det i innledningen til planen, som skisserte en omfattende omlegging av Forsvaret fra å kunne mobilisere flest mulig til å ha størst mulig operativitet i styrkestrukturen.
LANDET UTGJØR I DAG INGEN MILITÆR TRUSSEL
«Det norske forsvaret er i stor grad fortsatt organisert for å motstå en storstilt invasjon av norsk territorium, hvilket ikke lenger er en sannsynlig trussel.» Videre sto det at:
også nevner Irak og Mali som land Nato-medlemmer har engasjert seg i.
– Det var misjoner vi valgte – av flere grunner, gode grunner,men nå må vi innse at vi er i en situasjon i Europa der det ikke er vårt valg, det er en nødvendig- het.
Flere land, og Tyskland i særstilling, har varslet økninger i forsvarsbevilgningene. Men generalen gir ikke noen felles oppskrift på hvordan pengene skal brukes. Hvert land må tilpasse forsvaret sitt etter sine forhold og sine perspektiver.
– Men et fremtredende eksempel på hva alle nasjo- nene ga bort, og som vi definitivt trenger, er bakke- basert luftvern. Det er beskyttelsen av våre soldater og landformasjoner mot droner, helikoptre og lavtfly- gende objekter. Vi ga det bort fordi vi ikke trengte det i Afghanistan.
«Da den kalde krigen
forsvaret veldig stort.»
MAGNUS HÅKENSTAD, FORSKER PÅ OMSTILLING I FORSVARET
HOVEDSAKEN VENDEPUNKTET