Page 72 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

FORNEKTELSE
AMUND OSFLATEN er faglærer i taktisk samvirke ved Krigsskolen. Han gjennomfører en doktorgrad ved King’s College London om russisk landmakt og konvensjonell krigføring etter den kalde krigen. Videre har han en mastergrad i freds-
og konfliktstudier og en bachelorgrad i internasjonale studier fra Universitetet i Oslo. I tillegg til en bachelorgrad
i militære studier fra Krigsskolen har Osflaten bred erfaring fra Hæren.
Denne analysen prøver å besvare dette ved å se på krigens tre første uker. Den er som alle andre analyser på dette tidspunktet basert på usikker informasjon. Alle påstander her er med
store forbehold. Likevel ønsker
jeg å gjøre et forsøk på å tolke hendelsene de første tre ukene med bakgrunn i sovjetisk og russisk militærteori. Jeg tror det
vil kunne gi en økt forståelse for russisk militær atferd og kanskje anspore til en videre debatt. Analysen er todelt: Først vil jeg vise hvorfor den innledende fasen følger et forventet mønster for sovjetiske og russiske invasjoner. Jeg vil også beskrive noen elementer som bryter med det tradisjonelle. Den andre delen prøver å gi en forklaring på hvorfor russiske styrker ikke presterer på et nivå som de fleste hadde forventet.
R ussisk militærtradisjon vekt- legger overraskelse i svært stor grad. For å oppnå overraskelse er villedning og hemmelighold avgjørende. For eksempel var Russlands fornektelse av en inva- sjonsplan et ledd i aldri å gi klare signaler om hva de har tenkt å gjøre. I en situasjon der bruk av konvensjonell militærmakt er aktuelt, vil også politisk nivå beskytte operasjonen. Historisk har sovjetiske og russiske militære operasjoner ofte basert seg på strategisk overraskelse. Ungarn i 1956, Tsjekkoslovakia i 1968, Afghanistan i 1979, Tsjetsjenia i 1994, Georgia i 2008 og Krim i 2014 er alle eksempler på at en rela- tivt stor konvensjonell styrke blir satt inn i et område ved hjelp av overraskelse i den kritiske innledende fasen av en konflikt. Dette for å skape kollaps og passivitet hos motstanderen. Med andre ord var den rus- siske planen for de første dagene av krigen
standard russisk fremgangsmåte.
Et interessant poeng er hvordan de rus- siske styrkene ble bygd opp. Spesielt med tanke på at den russiske operasjonen sann- synligvis var planlagt som en lynkrig. Jeg hadde forventet at de første russiske styr- kene hadde krysset grensen mens de siste styrkene var på vei på inn i teateret. På den måten ville overraskelsesmomentet vært større. Russisk taktikk og fremgangsmåte har åpenbart sine svakheter, men er nettopp
godt egnet til å iverksette operasjoner med minimale forberedelser (Grau & Bartles, 2017, p. 51). Dette er en indikasjon på at russerne faktisk så muligheter for en diplo- matisk løsning. Det vil si at de bygde opp styrkene for å legge press på Kyiv og presse frem en forhandlet løsning. Her er det selvfølgelig fullt mulig at russiske behov for forberedelser gjorde at de var nødt til å gjennomføre en styrkeoppbygging over lengre tid. Det er i hvert fall usannsynlig at de ikke hadde en plan B, som noen analyti- kere antyder. Mer om hvorfor plan B også mislyktes lenger ned.
Den russiske innmarsjen inn i de okku- perte områdene i Donbass to dager før inva- sjonen er sannsynligvis et annet eksempel på vektleggingen av overraskelse. Ut fra det som er kjent, var det relativt små styrker som ble sendt inn i disse områdene innled- ningsvis. Etter den påfølgende invasjonen ser det ut til at styrkene i de okkuperte områdene har hatt som målsetning å binde de relativt store ukrainske styrkene som var deployert langs konfliktlinjen i Donbass. Det var selvfølgelig ikke de okkuperte områdene i Donbass som var hovedmål- setningen, og derfor var det heller ikke nødvendig for russerne å ta dette området i besittelse. Hensikten var sannsynligvis å avlede ukrainernes oppmerksomhet mot dette området og dermed bort fra de andre angrepsaksene.
AFGHANISTAN: Overrasket i 1979.
KRIM: Overrasket i 2014.
UNGARN: Overrasket i 1956.
TSJETSJENIA: Overrasket i 1994.
TSJEKKOSLOVAKIA: Overrasket i 1968.
GEORGIA: Overrasket i 2008.
72 FORSVARETS FORUM
OVERRASKELSE
ALLE FOTO: AP