Page 74 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

Krigen har også inneholdt relativt nye, men likevel forventede, elementer. Ett eksempel på dette er den omfattende bruken av kryssermissiler. Bruk av langt- rekkende presisjonsvåpen har lenge vært et fokusområde for sovjetiske og russiske militærteoretikere. Allerede på 1980-tallet var det en militærteoretisk debatt i Sov- jetunionen om rollen til langtrekkende presisjonsvåpen i en potensiell fremtidig krig, der marskalk Ogarkov var en propo- nent for å ta i bruk presisjonsvåpen på en massiv skala (Bukkvoll, 2011, pp. 681– 683). Denne debatten ble også plukket opp i Vesten og inspirerte vestlige doktri- ner som Airland Battle. Så mens Sovjetu- nionen og senere Russland hverken hadde økonomiske ressurser eller teknologisk evne til å sette Ogarkovs tanker ut i livet, benyttet USA og Natolangtrekkende pre- sisjonsvåpen med stor suksess i Gulfkri- gen i 1991, Jugoslavia 1999 og i konflikter utover det nye årtusenet. På russisk side har en derimot hele tiden hatt et ønske om å utvikle en lignende kapasitet. En viktig del av russernes modernisering av egne væpnede styrker fra 2008 har hand- let om å utvikle egne kryssermissiler med konvensjonelle stridshoder (McDermott & Bukkvoll, 2017, pp. 7–11). Syria har vært et viktig testområde for denne nye kapa- siteten, og dagens krig i Ukraina virker som premieren for en russisk versjon av Iraqi Freedom (Irak 2003) eller Odyssey Dawn (Libya 2011). Hvordan kryssermis- silene har vært brukt, er heller ikke over- raskende. I de sovjetiske væpnede styrker var ødeleggelsen av motstanderens strate- giske kommando- og kontrollsystemer, i tillegg til motstanderens leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen, prioriterte mål for langtrekkende våpensystemer.
IKKE-MILITÆRE VIRKEMIDLER
I tillegg til bruk av kryssermissiler ble det også benyttet andre forventede kapasite- ter i den innledende fasen. Det ble benyt- tet cyberkrigføring mot blant annet det ukrainske forsvarsministeriet. Nå er det som sagt veldig tidlig å komme med klare konklusjoner om denne krigen, men den begrensede bruken av cyberkrigføring er noe overraskende hvis en tror at russerne har en preferanse for hybride virkemidler. Også russiske informasjonsoperasjoner virker å være vesentlig svakere enn for- ventet og primært rettet mot egen befolk-
ning. I det vestlige informasjonsdomenet er den ukrainske informasjonskampanjen fullstendig dominant. Jeg har tidligere hevdet at russerne har en preferanse for konvensjonelle virkemidler og vil, så langt det er mulig, velge dette fremfor irregulære og ikke-militære virkemid- ler. Selv om invasjonen av Krim så helt annerledes ut enn invasjonen av Ukraina, så var den gjennomført på en lignende måte, om enn i mye mindre skala. Den store forskjellen er at denne gangen åpnet det ukrainske forsvaret ild mot invasjons- styrken. Den russiske kommunikasjonen mot egen befolkning er også i stor grad myntet på å få den russiske majoriteten til å akseptere bruk av konvensjonelle strids- midler. Dette var også tilfellet under den andre tsjetsjenske krig i 1999, der russiske myndigheter ville unngå den store folke- lige motstanden internt i Russland som preget den første krigen i 1994 (Oliker, 2001, pp. 62–65).
HVA MANGLER?
Selv om det er mange elementer ved den russiske invasjonen som ikke er overras- kende, er det en del kjente kapasiteter som ikke ble benyttet i noen særlig grad i den innledende fasen. For det første var det veldig lite rapportering om bruk av elek- tronisk krigføring (EK). Det kan virke som at EK-kapasiteter i liten grad var med i den initiale angrepsbølgen. Dette er basert på det jeg har sett av rapportering av ødelagte og forlatte russiske EK-kjøretøy sammen- lignet med andre typer sofistikerte støtte- kjøretøy (eks. Pantsir-S1 luftvern). EK er et område hvor russerne er verdensledende, og denne kapasiteten kunne vært svært nyttig i den innledende fasen av invasjo- nen. Her kunne EK-kapasiteter effektivt bidratt til å redusere koordineringen og informasjonsutvekslingen i de ukrain- ske styrkene. Ved å jamme mobilnett og andre kilder til internett kunne russerne fjernet mye av grunnlaget for den effek- tive ukrainske informasjonskampanjen. EK kan også være et effektivt motmiddel
mot droner der kommunikasjonen mel- lom dronen og operatøren forstyrres.
Et mulig svar på hvorfor EK ikke er benyttet i større grad, er fordi denne kapasiteten spares til en eventuell kon- frontasjon med Nato. Russerne antar at NATO-styrker er svært avhengige av effektiv radiokommunikasjon, radarer og navigasjonssystemer, og at bruk av EK mot Nato dermed vil ha stor effekt. Slik jeg har forstått det, vil EK-kapasite- ter delvis forringes når de brukes, fordi en potensiell motstander lærer mye om hvilke metoder og kapasiteter en har. Utstrakt bruk av EK i Ukraina ville ført til at etterretninger om denne kapasiteten ville kommet Nato-land i hende, og det kunne deretter blitt utarbeidet effektive mottiltak mot russisk EK.
Det har også overrasket mange at rus- serne innledningsvis benyttet en veldig liten del av sin luftmakt. De har hverken avsatt tilstrekkelige ressurser til å oppnå luftoverlegenhet eller utnyttet potensi- alet de har i bakkeangrepsfly og kamp- helikopter. Jeg tror russerne også sparer denne ressursen til en potensiell konflikt med NATO. En større luftkampanje mot Ukraina ville krevd så mange tapte fly, for- brukte flytimer og spesiell ammunisjon (presisjon, stand-off og anti-radar) at det russiske flyvåpenet ville være sterkt redu- sert selv om de lyktes i Ukraina. I tillegg ville en større luftoperasjon forutsette at store flystyrker måtte deployeres til områ- dene rundt Ukraina. Russerne ville derfor være dårlig gruppert for å respondere på en trussel fra Nato.
På tilsvarende måte kan den innle- dende bruken av kryssermissiler indikere at de er svært redde for å forbruke kapasi- teter de kan ha bruk for i en konflikt med NATO. Det er helt innledningsvis i en kon- flikt, før en forsvarer rekker å iverksette mottiltak, at bruken av kryssermissiler vil ha størst effekt. Når det kun ble avfyrt 160 missiler første døgn, før en deretter fulgte opp med flere salver når det ble åpenbart at den russiske offensiven stoppet opp,
74 FORSVARETS FORUM
KRYSSERMISSILER
«Bruk av langtrekkende presisjonsvåpen har lenge vært et fokusområde for sovjetiske og russiske militærteoretikere.»
TRUSSELEN FRA NATO