Page 76 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

LAV KAMPMORAL
Lav kampmoral virker også å være en viktig årsak til de russiske styrkenes underprestasjon. Hvis en kan anta at den russiske militærkulturen ligner på den sovjetiske, noe jeg tror stemmer, kan dette forklare en god del av den lave kampmoralen. I den sovjetiske militær- kulturen antok en at sovjetiske borgeres og soldaters overlegne politiske skole- ring og kommunistiske fellesskap skulle motivere soldatene til å slåss. Glød og offervilje, ikke de vestlige militære idea- lene profesjonalitet og disiplin, var det en mente kjennetegnet sovjetiske soldater (Donnelly, 1988, pp. 171–196). I et slikt system var det propaganda som skulle gi soldatene retning og motivasjon, og offiserenes oppgave var å drive systemet fremover mer enn å lede sine undergitte i den mer relasjonelle betydningen av lederskap. Spesielt i den innledende fasen, når russiske soldater ikke har en klar for- mening om hvorfor de skal slåss, vil de i mindre grad enn hos vestlige soldater opp- rettholde tilstrekkelig kampmoral. Etter hvert som propaganda og russiske offise- rer har begynt å påvirke russiske soldater, har dette forandre seg. Jeg vil bemerke at den ukrainske militærkulturen også har sitt utgangspunkt i den sovjetiske, og i de ukrainske væpnede styrker har soldatene en klar formening om hvorfor de slåss, og derfor høy kampmoral. Når statens eksis- tens står på spill, vil soldater og borgere i et slikt system vise stor grad av glød og offervilje – noe vi også vil se hos russiske soldater og borgere hvis de oppfatter at de slåss for sin egen stats eksistens mot Nato.
En annen faktor som sannsynligvis har redusert den russiske kampmoralen er at veldig få soldater, inkludert en stor andel av offiserene, visste at invasjonen ville iverksettes før angrepsordren kom. For de aller fleste i Vesten, inkludert mili- tære, gir dette liten mening, men dette er en tradisjonell del av sovjetisk og russisk fremgangsmåte. Den russiske vektleg- gingen av overraskelse og forkjøpsan- grep gjør at eventuelle invasjonsplaner må holdes strengt hemmelige. Hvis for mange soldater og offiserer vet om pla- nene, vil de lett bli avslørt. Vestlige stater vil sjelden prøve å forlede motstanderen om en kommende invasjon – det var ingen tvil om at den amerikanske koali- sjonen som var deployert til Saudi-Arabia i 2003, var der for å invadere Irak hvis det
«Ukraina har de tallmessig nest største væpnede styrker i Europa – mellom 200 og 250 tusen tjenestepersoner.»
76 FORSVARETS FORUM
UKRAINAS FORSVAR
ble nødvendig. I tillegg er det høye nivået av korrupsjon og den store mangelen på krypterte sambandsmidler i de russiske væpnede styrker en alvorlig sårbarhet som øker faren for kompromittering av enhver operasjonsplan.
UKRAINAS FORSVAR
En svært underkommunisert årsak til den russiske underprestasjonen er den enorme strategiske oppgaven det er å invadere Ukraina. Dette er et svært stort land med en stor befolkning og mange urbane områder. For enhver hær ville dette skape store problemer med å sikre forsyningslinjer og opprettholde en konti- nuerlig frontlinje. De ukrainske væpnede styrker er også av et helt annet kaliber enn det en får inntrykk av i vestlige medier. Ukraina har de tallmessig nest største væpnede styrker i Europa – mellom 200.000 og 250.000 tjenestepersoner – og de er i stand til å mobilisere til langt over dette. En stor andel av den mannlige befolkningen har førstegangstjeneste fra Sovjetunionen eller Ukraina, og mange er veteraner fra konflikten i Donbass. I tillegg til vestlig våpenhjelp har de store mengder med gammelt sovjetisk materi- ell. Dette inkluderer store mengder strids- vogner, andre pansrede kjøretøy, artilleri, luftvern og infanterivåpen. Noe av dette er også oppgradert, og selv om mye utstyr er gammelt, har det absolutt kampverdi. Den ukrainske hæren har flere store panserfor- masjoner selv om bildene de viste frem innledningsvis, gjerne var fra lette styrker til fots (Dewan, 2022). Dette kombinert med viljen til å slåss skaper selvfølgelig en svært potent krigsmaskin. Evne til å eta- blere en frontlinje med regulære styrker, partisanlignende virksomhet foran egen frontlinje og en stor territoriell styrke til å ivareta sikkerheten bak skaper et stort problem for enhver som vil invadere Ukraina. En bør også ta i betraktning at Russland har et forsvarsbudsjett som på nivå med det britiske i nominelle verdier
(Sipri Military Expenditure Database, 2022). Selv om en slik direkte sammenlig- ning av forsvarsbudsjett ikke gir det hele bildet, så viser det at Russland væpnede styrker har en begrenset tilgang på ressur- ser. Etter de siste ukers hendelser har det forhåpentligvis blitt åpenbart for alle at Russland ikke er Sovjetunionen.
ORGANISERING
Jeg antar også at en viktig årsak til russer- nes problemer med å gjennomføre effek- tive offensive operasjoner er deres bruk av BTG-er (batalonnaya takticheskaya gruppa – battalion tactical group). Dette er ikke en bataljonsstridsgruppe i tradi- sjonell forstand, men en måte å generere gripbare og slagkraftige samvirkesystemer fra eksisterende brigader og regimenter på. Etter reformene fra 2008 ble den rus- siske hæren primært organisert i brigader der det både fantes vernepliktige og kon- traktsoldater. I perioden som ledet opp til 2014, begynte de russiske bakkestyrkene å se på muligheten for å benytte kon- traktsoldatdelen av brigaden som en hur- tig reaksjonsstyrke, men som også hadde med seg den nødvendige støttestrukturen. Resultatet var konseptet BTG, det vil si en manøverbataljon av kontraktsoldater med det nødvendige artilleri, luftvern, logistikk og andre støtteressurser til å operere selvstendig. Med andre ord er en BTG en stor bataljonsstridsgruppe i størrelse, men en brigade i rolle og funk- sjon (Sutyagin & Bronk, 2017, pp. 22–24). Spesielt i Donbass i 2014 og 2015 fortsatte de russiske bakkestyrkene å eksperimen- tere med BTG-er. Her ble de ofte gitt en teig og relativt fritt spillerom innenfor denne. Dette var sannsynligvis et russisk svar på behovet for desentralisert ledelse i moderne manøverkrigføring (Intervju med ukrainsk offiser personal commu- nication, 2021). Dette fungerte godt til å stoppe fremgangen til den ukrainske Anti-Terrorist Operation (ATO) i 2014 og 2015, men mangelen på sammenheng