Page 75 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

kan det bety at Russland ønsket å holde igjen noe av denne kapasiteten også. Krys- sermissiler og ballistiske missiler med kortere rekkevidde er også de primære leveringsmidler for det som kalles «tak- tiske atomvåpen» – det konvensjonelle stridshodet byttes bare ut med en kjerne- fysisk versjon.
En annen kapasitet som er mindre brukt enn forventet, er droner. Igjen er det viktig å understreke at vi ikke sitter på det hele bildet. Ukrainerne har vært flinke til å informere om suksessen de hadde med sine Bayraktar TB2-droner, og at en fant veldig lite eksempler på russisk bruk av droner på sosiale medier i den innledende fasen. Det kan selvfølgelig ha gitt et skjevt inntrykk av hvilken grad russerne benyt- tet seg av droner. Droner kan også ha en noe annerledes rolle i de russiske styrkene enn i Nato. I vestlige hærer legges det svært mye ressurser i effektiv oppklaring, også på lavere taktiske nivå. For å kunne planlegge og gjennomføre operasjoner i et høyere tempo enn motstanderen er infor- masjonsoverlegenhet avgjørende. Derfor er også droneteknologi utnyttet i oppkla- ringsrollen. I den russiske tilnærmingen er det i større grad manøveravdelingene som selv etablerer egne oppklaringsen- heter, og det er fremrykningen i seg selv som skal avsløre motstanderens gruppe- ring og styrke (Grau & Bartles, 2017, pp. 273–276). Droner benyttes i mye større grad som støtte til målbekjempning enn til oppklaring. Det har tidligere i Donbass vært et veldig stort fokus på å få droner, artilleri og EK til å fungere sammen i et
målbekjempningssystem (Fox, 2017; Grau & Bartles, 2017, pp. 371–377). Spesielt i den innledende fasen av den pågående invasjonen var en slik bruk av droner mye mindre hensiktsmessig. Den hurtige fremrykningen med relativt lette styrker skapte dårlige forutsetninger for et slikt målbekjempningssystem. Etter hvert som krigen har utviklet seg, har russiske styrker tatt i bruk de ovennevnte midlene (EK, luftmakt, kryssermissiler og droner) i større grad. Dette er sannsynligvis fordi det har vært nødvendig på grunn av den effektive ukrainske motstanden.
OVERGANG TIL TRADISJONELLE MILITÆRE OPERASJONER
Etter fiaskoen de første tre dagene gikk de russiske styrkene over til det jeg vil kalle mer tradisjonelle militære opera- sjoner. At de ikke hadde en plan B for å gå over til slike operasjoner basert på taktisk samvirke, har jeg liten tro på. Da ville de ikke ha vært i stand til å holde det gående i rundt fire uker før de ga opp å ta Kyiv. Likevel er prestasjonene til de russiske styrkene langt under det mange hadde forventet. I de neste avsnittene vil jeg prøve å gi en beskrivelse av hvorfor russiske styrker underpresterte i den inn- ledende fasen.
LOGISTIKK
Det mange har pekt på, er utilstrekkelig logistikk. Informasjon fra avhør av krigs- fanger, tilfeller av russisk plyndring og det store antallet forlatte kjøretøy tyder på at de russiske styrkene har hatt store proble-
mer med etterforsyning av grunnleggende ressurser som drivstoff og mat. Alle større militære operasjoner vil alltid møte logis- tikkutfordringer, men det kan virke som om russernes problemer overskrider det som kan forventes. Likevel bør en være forsiktig med å overdrive dette proble- met. Et eksempel på dette er fokuset på den såkalte «kolonnen» nord for Kyiv i vestlige medier – sannsynligvis fordi den på en allmenn forståelig måte kan bru- kes som et eksempel. Denne kolonnen ble rapportert som statisk i flere uker og brukt som et argument for de russiske logistikkproblemene. Mest sannsynlig er dette MTO-brigaden (logistikk), diverse tyngre artilleri og andre avdelinger fra 35. armé som skulle benyttes i slaget om Kyiv. Disse avdelingene har sann- synligvis fulgt en forhåndslagt tidsplan og vært ment å være synkronisert med omringelsen av Kyiv. Dette skjedde ikke, og kolonnen ble stående å vente nord for Kyiv istedenfor i Hviterussland. En bør være klar over at avstanden mellom den hviterussiske grensen til utkanten av Kyiv er under 100km. I tillegg må en slik støtte- avdeling helst stoppe før den er innenfor rekkevidden til det ukrainske rakettartil- leriet – gjerne over 30 km fra frontlinjen. Da vil en kolonne som er spredt over 65 km, ikke kunne kjøre mer enn noen timer før den uansett må stoppe. Problemet var derfor ikke knyttet til kolonnen, men til den lave fremrykningshastigheten til de russiske kampavdelingene som aldri klarte å fullføre omringelsen av Kyiv.
KOLONNE: Russiske militære kjøretøy langs motorveien T-1313 nær Bilokurakyne i Ukraina den 11. april. FOTO: MXAR TECHNOLOGIES/AP/NTB
FORSVARETS FORUM 75