Page 77 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2022

mellom BTG-enes operasjoner kan ha paradoksalt gjort russerne dårligere til å gjennomføre høyintensitetsoperasjoner i stor skala. Det er mulig at dette er en medvirkende årsak til russiske styrkers underprestasjon i dag.
I tillegg til å gi BTG-sjefene økt selv- stendighet i utførelsen av sine operasjoner er det mulig at brigade- og divisjonsnivået ikke benyttes som fullverdige komman- donivåer under invasjonen av Ukraina. Dette vet jeg ikke, men at BTG-er fra samme avdeling benyttes geografisk adskilt kan tyde på at armé- og armékorp- snivået leder direkte på BTGene. Det er også slik at hver brigade ofte genererer to eller tre BTG-er. Dette fører igjen til at arméhovedkvarterene kan ha flere titalls underavdelinger de skal lede. Det er mulig at russerne har tenkt at automatiserte kommando- og kontrollsystemer skal gjøre arméene i stand til dette. I Voennaya Mysl’, den russiske generalstabens tids- skrift, har det vært svært mange artikler om nettopp automatiserte kommando- og kontrollsystemer etter 2014. Spesielt gjelder dette bruken av slike systemer for å utføre militære logistikkoperasjoner. Anskaffelse av automatiserte kommando-, kontroll- og kommunikasjonssystemer har også vært et prioritert område i refor- mene etter 2008. Med andre ord kan den russiske invasjonen av Ukraina være et stort kommando- og kontrolleksperiment som har gått svært dårlig.
Det siste aspektet ved BTG-ene som kan forklare russernes underprestasjon er deres høye grad av mekanisering og lave utholdenhet. BTG-ene ble opprettet for å være gripbare og raskt kunne settes inn i mindre konflikter. BTG-ene som et brigadesubstitutt har svært lite manøver- styrker og få enheter som fyller hver spe- sialistfunksjon i samvirkesystemet. Det er med andre ord et kompromiss mellom gripbarhet og robusthet. Russiske manø- verstyrker er i utgangspunktet små, spe- sielt når det gjelder infanteristyrken som kan settes av på bakken. Når de i tillegg organiseres som én-bataljons brigader, vil det være forholdsvis mer taktisk støtte enn manøverstyrker i dem. Med andre ord er den russiske invasjonsstyrken svært fattig på manøverstyrker. I perio- den etter 2014 opprettet russiske styrker nye divisjonsstrukturer nettopp for å øke bakkestyrkenes robusthet i høyintensi-
tetsstrid. Det ble antatt at fulle brigader ikke var tilstrekkelig robuste for moderne høyintensitetsstrid (Harris & Kagan, 2018, pp. 10–11). Problemet med disse forma- sjonene er selvfølgelig at de baserer seg på bruk av vernepliktige og derfor er av lavere kvalitet enn BTG-ene. I tillegg er det problematisk for russiske myndig- heter å benytte vernepliktige i operasjo- ner utenfor Russlands grenser. Dette kan selvfølgelig forandre seg – den ukrainske generalstaben har meldt om indikasjoner på at russerne planlegger generell mobili- sering. Ved en slik mobilisering kan ver- nepliktige og reservister kunne benyttes i krigen. Jeg tror russerne har store pro- blemer med at de i praksis har gått tom for manøverstyrker. De har fortsatt mye slagkraft i taktisk støtte, men mangler manøverstyrker til å utføre offensive ope- rasjoner over hele Ukraina. I tillegg antar jeg at ukrainske styrker mobiliserer nye avdelinger i stor skala, mens russerne, som har deployert de fleste BTG-ene de har til rådighet, ikke har så mange flere kontraktsoldater å oppdrive. Det kan der- for virke som at Russland har måttet «ta til takke» med begrensede målsetninger i krigen.
Jeg har presentert flere faktorer for hvorfor de tre første ukene av den russiske invasjonen har gått så mye dårligere enn det mange hadde forventet. Det er viktig å presisere at på dette tidspunktet er mine analyser basert på et usikkert grunnlag og delvis spekulasjoner. Likevel mener jeg nok at det bildet vi har av den russiske militære effektiviteten må nyanseres noe. Selv om russiske styrker deserterte og viste åpenbare svakheter, har de fortsatt å ha fremgang. Dette tyder på at deler av den russiske styrken hadde forsyninger og kampmoral til å fortsette offensive opera- sjoner. For eksempel kan ryktene om store russiske tap – opp mot 0 prosent i større avdelinger over tid – både bety at de har store problemer, men også at de har en høy kampmoral. Det virker usannsynlig at avdelinger som fortsetter å kjempe etter et tosifret prosent tap har katastrofal lav kampmoral. Noe er det likevel vanskelig for meg å forklare. Spesielt den utbredte mangelen på taktisk samvirke er ufor- ståelig. Når russiske styrker manøvrerer uten luftverndekning, er noe alvorlig galt. Dette er både forholdsvis enkelt å få til og avgjørende for russisk taktikk.
KILDER:
Baxter, W. P. (1986). Soviet AirLand Battle Tactics. Presidio Press.
Bukkvoll, T. (2011). Iron Cannot Fight 1—The Role of Technology in Current Russian Military Theory. Journal of Strategic Studies, 34(5), 681–706.
Dewan, A. (2022). Ukraine and Russia’s militaries are David and Goliath. Here’s how they compare. CNN.
Donnelly, C. (1988). Red Banner: The Soviet Military System in Peace and War. Jane’s Information Group Ltd.
Fox, A. C. (2017). Battle of Debal’tseve: The Conventional Line of Effort in Russia’s Hybrid Warfare in Ukraine. ARMOR Magazine, 128(1), 45–60.
Grau, L. W., & Bartles, C. K. (2017). The Russian Way of War: Force Structure, Tactics and Modernization of the Russian Ground Forces (p. 416). Foreign Military Studies Office
Harris, C., & Kagan, F. W. (2018). Russia’s Military Posture: Ground Forces Order of Battle. Institute for the Study of War.
Intervju med ukrainsk offiser. (2021). [Personal communication].
Kofman, M., Migacheva, K., Nichiporuk, B., Radin, A., Tkacheva, O., & Oberholtzer, J. (2017). Lessons from Russia’s Operations in Crimea and Eastern Ukraine. RAND Corporation.
McDermott, R. N., & Bukkvoll, T. (2017). Russia in the Precision-Strike regime: Military theory, procurement and operational impact (p. 50). Norwegian Defence Research Establishment FFI.
Oliker, O. (2001). Russia’s Chechen wars 1994-2000: Lessons from urban combat. Rand.
Popescu, N. (2015). Hybrid tactics: Neither new nor only Russian. European Union Institute for Security Studies.
SIPRI Military Expenditure
Database. (2022). STOCKHOLM INTERNATIONAL PEACE RESEARCH INSTITUTE.
Sutyagin, I., & Bronk, J. (2017). Russia’s New Ground Forces: Capabilities, Limitations and Implications for International Security. Routledge Journals.
Se alle kildene med QR-koden her:
FORSVARETS FORUM 77