Page 27 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

veldig mye på kort tid og selekteres til sine tiltenkte roller for videre tje- neste. De skal også få alle til å forstå hvordan Forsvaret fungerer og at det blir konsekvenser dersom man ikke forholder seg til reglene som gjelder, som å møte til rett tid.
– Serien viser øyeblikksbilder, og man får ikke nødvendigvis vite hva som er foranledningen, eller hva som har bygget opp til det. Det folk kaller kjeft, er en av konsekvensene ved å ikke treffe tidspunktene vi har satt, eller om de ikke har gjort de forbere- delsene vi har bedt dem om å gjøre, sier han.
– Det er en ganske mild reaksjon når den ytterste konsekvensen er tap av liv. Så fra start begynner vi å inn- prente at tid er hellig, og at tid er sty- rende. Det gjelder i leir og utenfor leir.
Argumentet om hvordan man hadde forholdt seg dersom det hadde dreid seg om ledelse i en internasjonal operasjon eller skarp krigssituasjon, bru- kes både av dem som syns at en streng tilnærming er på sin plass, og dem som mener den er destruktiv.
– Det er mange måter å se ledelsesfi- losofien på. Man kan undre seg når man går ut og snakker med folk som har vært ute i operasjoner: «Er det mange av dem som leder på denne måten når det virke- lig gjelder?» Så tror jeg svaret oftest blir «Nei». Da er vi tilbake til: «Er dette en lur måte å drive rekruttutdanning på?», spør kommandørkaptein Rino Johansen retorisk. Han underviser i militær ledelse ved Stabsskolen.
Mye av måten befalet opererer på, synes Johansen står i direkte motsetnings- forhold til hvordan ledelsesdoktrinen i Forsvaret er. Den handler om oppdrags- basert ledelse og det å skape tillit.
– Man kan diskutere hvorvidt den måten de uttrykker seg på med å rope og skrike og ha en sånn ensidig ovenfra og ned-holdning, bidrar til det.
Johansen, som har en doktorgrad i ope- rativ psykologi, tror at det i noen tilfeller i strid der en soldat har angst, kan være nødvendig å bruke høy stemme og høyt volum. Men han påpeker at da er ikke for- målet å skape usikkerhet. Han mener at det er andre måter å bygge opp robusthet hos rekruttene på så de mestrer stridsfel- tet, som ikke nødvendigvis handler om å innta en rolle hvor man roper og skriker og opptrer veldig autoritært.
KOLLEKTIV AVSTRAFFELSE
Kommandørkapteinen har også merket seg et annet element i serien som han
«Det folk kaller
kjeft, er en av
konsekvensene
av ikke å treffe
tidspunktene
vi har satt, eller
om de ikke
har gjort de
forberedelsene
vi har bedt dem
om å gjøre.»
MARIUS BØNES DAHLSLETT, LAGFØRER
stiller seg kritisk til, nemlig kollektiv avstraffelse. Det innebærer at hele gruppen må ta straffen for noe som én person har gjort feil. Sju ganger i serien vises scener som kan tolkes som kollektiv avstraffelse. Én av dem er til- fellet med vindvottene, hvor medre- kruttene måtte gjøre armhevinger mens den som ikke forsto oppgaven, bakset med vottene.
Rino Johansen sier at han er skep- tisk til at andre skal ta straffen for det enkeltindivider gjør. Han mener at dersom det skal nytte med kollektiv avstraffelse, så må formålet være ret- tet mot å samarbeide så noen i troppen ikke gjør samme feil igjen.
Han legger også til at straff skal være en sanksjon for at du har gjort noe galt, men ikke at du prøver og ikke får det til.
Det ligger et nordnorsk vårmørke over skytefeltet på Setermoen tidlig i mars. Artilleribataljonen har slått leir under øvelse Joint Viking. I et telt har troppssjef Nicholas Tidemann og hans kolleger kontinuerlig observasjon over norsk luftrom og speider etter potensielle trusler som må bekjempes med luftvern. Tidemann har kraftig skjegg og en mild fremtoning. Selv om han har fått lite søvn under øvelsen, sier han med et smil om munn og smale øyne at han skal forsøke å svare så godt han kan om TV-se-
rien han var del av.
– Det politisk korrekte å si er jo at
vi ikke driver med straff. Vi driver ikke med straff, men med konsekvenser, og en konsekvens er at flere må gjennom en fysisk påkjenning fordi at en annen ikke klarer å løse en oppgave, det er fordi man ikke tenker kollektivt ennå. De har ikke kommet dit at de tenker at vi må hjelpe hverandre, sier Tidemann om begrepet kollektiv avstraffelse.
Tidemann viser til at befalet i serien ofte stiller spørsmål ved hvorfor de andre rekruttene ser på at andre sliter i stedet for å hjelpe til, og at det er nettopp den tankegangen man vil ha på plass. Hvis alle bidrar, blir man ferdig.
– Det er ikke farlig å stå i ferdigstilling eller sitte i hockey, selv om det er slitsomt. Det å ha det litt fysisk fordi noen er trege eller gjør noe feil, det å kalle det kollektiv avstraffelse, det synes jeg blir ekstremt.
Heller ikke sjefssersjant i Hæren, Kris- tian Simonsen, som er pekt ut til å svare på spørsmålene om denne serien, går med på at det kan kategoriseres som kollektiv avstraffelse. Simonsen har over 30 år i Hæren og har tung erfaring fra interna-
FORSVARETS FORUM 27