Page 28 - Forsvarets Forum nr. 2 / 2023

HOVEDSAKEN | FORSVARETS SPEILBILDE
28
sjonale operasjoner. Han har blant annet ledet soldater i strid i Afghanistan som kompanisjef i Telemark bataljon. Han sier at de ikke benytter kollektiv avstraf- felse i soldatutdanningen, men at de tar de mulighetene de har til litt fysisk fostring, som det heter i Forsvaret.
– Vi står ikke en tropp og venter på andre, da utnytter vi tiden til å trene.
Kollektiv avstraffelse er et velkjent begrep blant folk i Forsvaret, men det er ikke helt klart hverken hva det innebærer, eller hvor grensen går. Forsvarets forum har bedt generaladvokaten i Forsvaret, Reidar Bruusgaard, om å trekke opp noen punkter man kan navigere etter.
Han sier at kollektive reaksjoner i utgangspunktet er forbudt. Det er befa- lets oppgave, ikke soldatenes, å sørge for disiplin i avdelingen. Refs er et ledelses- verktøy som kan brukes for å korrigere uønsket atferd.
Men i disiplinærloven står det at «Kollektive reaksjoner i refselseshensikt er forbudt». Hva som ligger i begrepet «ref- selseshensikt», må vurderes i hver enkelt sak, forklarer Bruus- gaard. Formålet står sentralt. En kollektiv ordre som gis (kun) for å straffe, skal ikke forekomme, mens fysisk fostring er en sentral og lovlig del av soldatlivet.
Forsvarets forum har spurt om han vet om saker der befal har brukt kollektiv avstraffelse. Bruusgaard oppgir at han ikke erkjent med at Generaladvoka- tembetet har behandlet noen slike saker.
– Slike saker ville etter omstendighetene blitt vurdert opp mot bestemmelsene om tjenesteforsømmelse (§ 77) eller myndighetsmisbruk (§ 56), sier Bruusgaard.
– Ritualene i Panser er en del av deres kultur. Jeg vil likevel si at den sangen er gått ut på dato og ikke hører hjemme i 2023. Det er fint å ha en stormersang for å mote seg opp til strid, men kanskje med andre ord en sånn den står nå.
– Alle i Forsvaret bør gjennomgå disse kulturuttrykkene rundt sanger, fester, rid- derslagninger og lignende, for å se om det er i henhold i 2023. Det er smart å gjøre nå, legger han til.
Rino Johansen, som underviser i mili- tær ledelse, ser heller ikke noen gode argu- menter for å bruke sanger eller kamprop med seksualisert innhold.
– Hva er poenget? spør han retorisk.
– Man kan ikke skylde på at det er en del av tradisjonen, da får man endre
de utenfor «bobla», men at det for soldater skaper et eget fellesskap.
Dahlslett sier han forstår at det stilles høye krav til de som forvalter Norges voldsmonopol, og at det ansvaret skal ligge hos gjennomtenkte og reflekterte personer.
– Vi skal være reflekterte, noe vi er. Jeg skal ikke si at alle er det, men de fleste av oss. Jeg mener det ikke er en dårlig kul- tur. Vi er krigere og viser det ved å synge en sang som har vært i Eskadron 3 i en evighet.
Når det gjelder seksualisert innhold i våpenregler, avdelingssanger og annen kultur, er Hærens sjefssersjant kort og konkret.
– Det er unødvendig. Det finnes bedre
SLUTT PÅ SEKSUALISERTE VÅPENREGLER OG SANGER
Ett element i serien som flere har lagt merke til, er stormersangen, som synges ved særlig to anledninger. Den første er i skogen, der befalet med stridsutrustning og våpen i hånd roper ut strofene:
«Med kuken pussa han RFK, hei fara, en RFK. Han pussa til kuken ble gul og blå, faltu riltu raltura.»
«Av rassen lagde han sjømannsbrud, hei fara, en sjømannsbrud», fortsetter san- gen. Sjømannsbrud er et eldre uttrykk for et sexleketøy.
En RFK er en rekylfri kanon og et av våpnene som stormeskadronene i Pan-
serbataljonen bruker. Den seksualiserte sangen har vært med avdelingen i flere tiår. Den har overlevd både pålegget som kom etter den første mobbing og seksuell trakassering-undersøkelsen i 2018, der et av tiltakene var «forbud mot kjønns- og sexrelaterte huskeregler, seksualiserte vit- ser o.I.», og daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og forsvarssjef Eirik Kristoffersens tiltakspakke i 2021, der det blant annet sto:
«Alle avdelinger skal etablere regler for akseptert oppførsel og omgangsform. Språk og omgangsform settes tydelig på agendaen, seksualisert språk skal ikke forekomme i forsvarssektoren.»
Hovedverneombud Thomas Norman Hansen sier at mange av tradisjonene og sangene er gått ut på dato, og har hatt godt av fornyelse.
«Alle i Forsvaret bør
gjennomgå disse
kulturuttrykkene
rundt sanger, fester,
ridderslagninger og
lignende, for å se om det
er i henhold i 2023. Det er
smart å gjøre nå.» THOMAS NORMAN HANSEN, HOVEDVERNEOMBUD
tradisjonen. Så lenge det kan være med å skape forskjeller og stigmatiserer, skal man bare kvitte seg med det, og det er fullt mulig. Kampsanger, kamprop og peptalk er kjent for å ha effekt, men det må være bindende, knytte en sammen som enhet og ikke være uttrykk for stigmatisering.
Lagfører i Panserbataljonen, Marius Bønes Dahlslett, sier «RFK-sangen» fort- satt eksisterer fordi den alltid har vært en del av stormerkulturen og en tradisjon. Han forklarer at de også har mange andre sanger, og at den som vises i serien, bare synges ved spesielle anledninger.
Dahlslett sier det er uheldig at sangen inneholder ord som «kuk», men at sangen ikke har til hensikt å belyse noe seksuelt, derimot handler den om å benytte alle mulige midler til det ytterste for å bli mest mulig klar til strid.
– Her har vi en stilling som skal utnyttes til det fulle. Her har vi et maskingevær som skal utnyttes til det fulle. Kråken blir et symbol for denne tankegan- gen. Den skal utnyttes til det fulle. Vi bruker kjøttet som mat, vi bruker nebbet til å spise med, vi bruker klørne som kniv, vi bru- ker fjærene til å holde oss varme og kuken til å pusse med. Det er tanken, sier han.
– Synes du man drar det for langt når man henger seg opp i sånne detaljer i en sang?
– Jeg kan skjønne at de som ikke har noe med Forsvaret å gjøre, kan synes det er vulgært, og at de som ikke bruker de ordene til vanlig, kan tenke «er det de som skal forsvare demo- kratiet?»
Han mener at Forsvaret er et unormalt yrke, og at ting derfor lett kan se eller høres rart ut for