Page 51 - Forsvarets forum 3-2016
P. 51

«Å slåst er betre





                 enn å vere arbeidslaus»






           I Den sentralafrikanske republikken kostar ein handgranat berre nokre kroner.



          Treskjul og låge småhus ligg langs den   ne og gitt frå seg våpna sine. Samstundes går   grenseområda mellom Den sentralafrikanske
          støvete vegen inn til hovudstaden Bangui.   jobben med å finne familiane til barna og inte-  republikken, Sør-Sudan og Kongo. Og dei rekrut-
          Saman med jamgamle gutar bruka Emanuel   grere dei i samfunnet føre seg.     terer og kidnappar framleis barn og ungdomar.
          å setje opp vegsperringar her. For ikkje veldig   – Landet risikerer å miste ein heil generasjon.
          lenge sidan hadde han eit våpen, ei uniform   Om konflikten blussar opp igjen, kan barna bli   Tomme skolar. Etter mange år med konflikt er
          og alt han trong av pengar, i alle høve for ein   tvinga tilbake til dei væpna gruppene, seier Fall.  Den sentralafrikanske republikken eit land i
          14 år gamal gut i eit av dei fattigaste landa i                              grus. Regionen er rik på gull og diamantar. Like-
          verda. Emanuel var eit av fleire tusen barn og   Bur hos onkel. Da Emanuel får spørsmål om   vel er befolkninga ei av dei fattigaste i verda.
          ungdomar som er tvinga til å ta til våpen for å   han har drepe nokon, ler han nervøst:  Skolar, sjukehus og domstolar fungerer som
          overleve. Skranglete taxiar, kjerrer, kvinner til   – Hadde eg ikkje drepe, hadde eg ikkje levd i   regel berre med hjelp frå hjelpeorganisasjonar.
          fots på veg til marknaden for å selje krydder og   dag, seier han og lener seg mot veggen til huset   Der det finst skolar, risikerer både lærarar og
          tørka fisk blei stoppa og kontrollerte. Avgifta   til onkelen.               elevar å bli angripne. Opprørarane plyndrar,
          Emanuel og dei andre fekk inn, rakk til litt mat   Emanuel tullar litt med dei andre gutane.   brenner bøker og stel hustak. FN-styrken som
          og nokre boksar med øl.               Smilet er breitt, latteren er uskuldig.  skal verne befolkninga, held til i tomme skolar.
            – Eg hadde uniform og våpen. Eg blei   – Desse barna har gjort og sett ting som men-  Når skolane blir freista opna igjen, står mange
          behandla med respekt og kunne forsørgje meg   neske ikkje skal behøve å sjå, seier Emanuels   stolar tomme.
          sjølv, seier han.                     onkel, Yvette Bitta.                     – Barn av muslimar kjem ikkje tilbake i same
            Militsen var tryggleik, forklarar han. Nå har   Mens militsen framleis kontrollerte område   mengder som barn av kristne. Mange er framleis
          han ingenting.                        rett i nærleiken, sørgde Bitta for at dei aller yng-  redde for åtak, og somme forlèt i staden landet,
            – Ingen vil gi meg jobb etter det eg har gjort,   ste i alle høve fekk eit måltid om dagen.  seier Mohamed Fall.
          seier Emanuel.                          – Gutane hadde ikkje noko val. Dei gjorde det
                                                dei trong for å overleve, seier han og peikar på   Ventar på FN. I Bangui ventar Emanuel på den
          I skjul i skogen. Han fortel om da landsbyen han   eit problem som stendig kjem attende.   FN-leia demobiliseringsprosessen. Han skal
          voks opp i, blei angripen. Det skjedde raskt og                              hjelpe barna til å leggje våpna frå seg og heller
          var valdeleg. Han var 13 år. Dei som ikkje blei   Barn i krig. Problemet er det same i filmen   søkje jobb – eller bli integrerte i den sentralafri-
          brende i hel i heimane sine, blei skotne da dei   «Beast of Nation». Den følgjer unge gutar som   kanske hæren.
          freista å flykte. På berre få timar jamna opprør-  vert kidnappa av ei vestafrikansk opprørar-  – Eg vil kjøpe land og dyrke maniok, mais og
          arane byen med jorda. Emanuel overlevde ved   gruppe. Barna vert tvinga til å drepe. Spørsmå-  bønner. Men prosessen drar ut i tid, seier han.
          å flykte inn i skogen. Men det var først etter at   let vert ytterlegare aktualisert i rettssaka mot   – Får vi ikkje pengane snart, har eg ikkje noko
          han ble tvinga til å sjå på mens opprørarane   LRA-leiaren Dominic Ongwen ved den interna-  anna val enn å søkje meg tilbake til militsen,
          skaut og drap familien hans.          sjonale straffedomstolen i Haag. Akkurat som   seier Emanuel.
            – Dei sparte ingen. Etterpå var det som om   mange av ungdomane i Den sentralafrikanske   Dei andre gutane nikkar: Å slåst er nemleg
          byen aldri hadde eksistert, seier han.  republikken var Ongwen berre eit barn da han   betre enn å vere arbeidslaus.
            Nokre dagar seinare blei han med i militsen   blei ført bort av opprørarar. I fleire år var han
          anti-balaka.                          LRA-leiaren Joseph Konys høgre hand. Uganda   I Bangui, Den sentralafrikanske republikken:
            – Dei gav meg litt mat, ein machete og ein   har slått militsen tilbake, men dei opererer i   KATARINA HÖIJE
          sjanse til å hemne dei som drap familien min.
          Tvinga til å slåst. Fleire av barna og ungdomane   Barna i Den sentralafrikanske republikken
          som slåst, er rekrutterte av Seleka-opprørarane,
          som består av muslimar frå dei nord-austlege
          områda i landet. Dei gjekk til åtak og tok makta     To millionar barn er råka i den tre år lange    DEN SENTRAL-  Aoukalé
                                                                                         AFRIKANSKE REPUBLIKK
          i Bangui i mars 2013. Andre blei med i den   konflikten i Den sentralafrikanske republikken.
          kristne militsen. Somme blei dessutan kid-    For 1,2 millionar menneske er situasjonen   Bahr Aouk   Bahr Oulou  Birao
          nappa av den ugandiske opprørsgruppa Lord’s   akutt.                              TSJAD         Ndele
          Resistance Army (LRA) og leiaren deira, Joseph     Over ein tredel av barna under fem år, den   KAMERUN  Pende  Bamingui   Kotto   SUDAN
          Kony. Barn vert bruka som soldatar, kokkar,   mest kritiske alderen, lir av underernæring.    Bouar  Bossangoa Ouham   Kaga Bandoro  Bria  Chinko   Ouarra
          berarar og spanarar. Fleire jenter er tvinga til å   Før krisa braut ut, var barnedødsraten den    Mambere   Bozoum  Sibut  Bambari  Obo
          gifte seg med leiarane til opprørarane.  tredje høgaste i verda.                Berberati  Lobaye   Mpoko  Oubangui   Mobaye  Bangassou  Mbomou
            – Ein hel generasjon har ikkje gått på skole     Ein tredel av barna går ikkje på skole.  Nola Bangui
          eller lært seg eit yrke. I staden vert dei tvinga til     Fleire barn er utsette for overgrep og er sjølve   Mbaiki  KONGO  150km
          å slåst for å overleve, fortel Unicefs Mohamed   blitt tvinga til brotsverk for å overleve.  REPUBLIKKEN     95 miles
                                                                                              KONGO
          Fall.                                       Over hundre barn og kvinner er utnytta                         © GRAPHIC NEWS
            Hjelpeorganisasjonar har forhandla med lei-  seksuelt av utanlandske styrkar, frå blant anna
          arane for opprørarane for å få barna sleppte fri.   Frankrike, Marokko, Egypt og Kongo-Brazzaville. Så langt har offera fått lita eller inga hjelp, og
          Til no har 5000 ungdomar tatt av seg uniforme   overgrepa held fram trass i at FN har sett det øvst på agendaen.

                                                                                                                     JUNI 2016   51
   46   47   48   49   50   51   52   53   54   55   56