Page 49 - Forsvarets forum 3-2017

portrett » Linn Elise Rølvåg

» inneklemt mellom fjord og fjell. På den tida gikk Rølvåg sier hun alltid navigerer etter magefø-
hovedveien gjennom bygda. Det er så trangt at lelsen. Som 16-åring flyttet hun hjemmefra til
sidespeilene på lastebilene knuser i forbikjørin- Alvdal for å gå på hestelinje på videregående.
ger. På den andre siden ligger havet. Som liten – Jeg synes ikke det var så spesielt. Morfar
måtte Rølvåg krysse veien for å komme til van- reiste på sjøen som 14-åring, sier hun med et
net hvor de fanget krabber og plukket bobbelu- skuldertrekk.
rer (sjøsnegler red.anm.) i fjæra. Senere begynte hun på befalsskolen fordi en
– Jeg husker Sigerfjorden som en gigantisk kompis mente det var lurt for en sivil karriere.
lekeplass og et fristed. Man ble sendt ut døra på Der snakket hun med en flyelev og bestemte seg Mine milepæler:
morgenen og kom hjem når vi skulle spise. At for å prøve.
vi overlevde, er egentlig et under. Men vi lærte – Det var aldri noen drøm fra barndommen å
tidlig å ikke ramle utfor kaia eller bli påkjørt, bli pilot. Jeg kunne nok fort endt opp som politi
sier Rølvåg. eller psykolog istedenfor. Jeg forsøker alltid å 10 år
Hest var den altoppslukende interessen. Hun være åpen for det nye og ukjente. Flytte grenser
gikk stadig mellom gårdene i bygda og tilbød og komfortsoner og alltid lære noe nytt. Alle Hestegal jente på evig
seg å hjelpe til med stell av hestene for å kunne menneskene jeg har møtt, har lært meg mye på jakt etter andres hester
ri. godt og vondt. for å dulle og stelle
med.
– Tanken var at hvis jeg gjorde en innsats,
så betaler det seg senere. Jeg skjønte tidlig at Svimmelheten. I 2012 kommer en stor smell.
ingenting kommer gratis. Men jeg var sikkert På Bardufoss er hun ute og flyr med nattopp-
et irritasjonsmoment for naboene når jeg stadig tikk. Det er bekmørkt i cockpiten, bortsett fra 20 år
var innom og maste, ler hun. instrumentpanelene. Gjennom nattbrillene får
Blodfersk aspirant,
landskapet et grønnskjær. Idet hun klargjør for
Outsider. Som liten hendte det at hun ble stå- landing, blir hun plutselig ekstremt svimmel. befalsskole Kjevik.
ende igjen alene. Skulle man på fotballtreningen – Jeg sa til instruktøren: Du har kontrollen.
eller musikkskole, måtte man kjøre langt. Og Dette er farlig.
med en mamma som ikke hadde sertifikat, og en Hun blir sendt på en medisinsk sjekk hvor 30 år
pappa som var mye borte, var hun avhengig av å de ikke finner årsaken til svimmelheten. Ved en
få skyss med andre. tilfeldighet stikker en annen lege hodet inn på Flyger på Bell 412 på
– Etter hvert ble det så mange at andre for- kontoret. Han foreslår at de skal teste henne for Bardufoss.
eldre måtte prioritere hvem de hadde plass til i den kroniske sykdommen cøliaki.
bilen. Da ble jeg stående igjen. Det føltes urett- – Jeg hadde vært mye sliten og gått på spare-
ferdig å bli ekskludert på grunn av noe jeg ikke bluss. Men endelig falt puslespillbitene på plass.
kunne noe for selv. Den følelsen sitter fortsatt, Jeg pleier å si at dersom det er noen som har
sier Rølvåg. vært motivert for å bli pilot, så må det være meg.
– Du har følt deg som en outsider også i voksen Flyskolen var ekstremt krevende, og jeg måtte
alder? grave dypt i meg selv.
– Ja, som en konsekvens av at man flytter mye
i jobben. Man rekker ofte ikke etablere nettverk Afghanistan. Det samme året er hun under
utenfor jobben før man blir revet opp med roten opptrening til Afghanistan. I månedsvis har
og skal over på noe nytt. Derfor blir nok jobben hun og kollegaene forberedt seg til å være del av
ekstra viktig. Er det noe jeg har gjort her i livet, det norske helikopterbidraget Norwegian Aero-
så er det å stå på utsiden og se inn, sier Rølvåg. medical Detachment (NAD). Men cøliaki-diag-
I mange år prøvde hun å være en av gutta og nosen setter en effektiv stopper for den planen.
gikk med følelsen at hun måtte bevise noe hele Også hele fremtiden som pilot i Forsvaret sto
tiden. Hun kunne ikke tillate seg å være dårlig plutselig på spill.
fordi det ble så ekstremt synlig. – Det var en veldig utfordrende periode for
– Hvis jeg driter meg ut, så vet alle hvem det meg personlig, sier Rølvåg og utdyper:
er. Men hvis en mann gjør det, så er han bare en – Det føltes som om teppet ble revet bort
i mengden. Jeg er takknemlig for de kvinnene under beina mine. Det var en vond følelse å ikke
som har gått opp veien før meg i Forsvaret. De få lov til å dra lasset sammen
har vært viktigere rollemodeller og har nok med kollegaene. Jeg var gjen- » » »
møtt større fordommer enn jeg har gjort. nom alle fasene av en sorg-

«Hvis jeg driter meg ut, så vet alle hvem det er.
Men hvis en mann gjør det, så er han bare en i mengden»

JUNI 2017 49