Page 41 - Forsvarets Forum nr. 3 2020

Mot sin vilje
Major Per Ivar Kjølnes har i mer enn 30 år jobbet som offiser. Den identiteten vil han ikke gi slipp på.
– Jeg har vært offiser siden 1987 og kjøper ikke argumentet om at jeg ikke er kvalifisert fordi jeg mangler en bachelorgrad. Jeg kommer til å gjøre den samme jobben om jeg har 180 studiepoeng eller ikke. Fra 1. januar 2021 er det litt over to år til jeg kan gå av med pensjon.
Det føles helt feil å bli sersjant på slutten av karrieren, sier major Per Ivar Kjølnes.
Ny militær ordning. Den 1. januar 2016 satte Forsvaret i gang ny ordning for militært tilsatte (OMT) i Forsvaret. Den mest sentrale endringen dreier seg om nye personellkategorier. Der det tidligere bare eksisterte én enkelt karrierestige for militært personell i Forsvaret, ble det med OMT innført en todeling, med henholdsvis ett løp for offiserer (OF) og ett for spesialister, også kalt Other Ranks (OR).
Nå går innføringen av ordningen mot slutten. Fra årsskiftet skal den være på plass.
Målsettingen er at fordelingen i Forsvaret
skal være 30 prosent offiserer og 70 prosent spesialister. Det innebærer at flere offiserer må bytte søyle. Noen mot sin vilje. En av dem er major Per Ivar Kjølnes i Hærstaben.
Identitet. Han har det man kan kalle en typisk spesialist-bakgrunn med fagbrev innenfor elektrooptikk. Men det er mange år siden han skrudde på kikkerter og siktemateriell. Det meste av karrieren har han sittet i stabsstillin- ger og jobbet med forvaltning. Han opplever at det er flere som er i samme situasjon og ikke ønsker å bytte søyle mot slutten av karrieren.
– Mye handler nok om identitet. Jeg har vært offiser nesten hele livet og føler at jeg hører hjemme i OF-søylen. Jeg tror ikke jeg er en dårli- gere offiser fordi jeg mangler formell utdanning innen ledelse.
– Hadde situasjonen vært annerledes hvis du var i starten av karrieren?
– Det er vanskelig å si. Da hadde man kanskje kunne sett seg ut stillinger i OR-søylen på sikt og planlagt en karriere som spesialist.
– Opplever du press for å konvertere?
– Ikke fra min ledelse lokalt. Jeg har tvert imot fått forståelse for standpunktet mitt. Men jeg håper at man nå i sluttfasen, på overordnet nivå, tar til fornuft og ser at man ikke kan kon- vertere slavisk. Det bør være mulig å ta hensyn til dem som ikke ønsker å konvertere. Ikke minst fordi den jobben jeg utfører i Hærstaben, er ut fra min vurdering, en offisersjobb.
Usikkerhet. Han er ikke alene. Flere fagfore- ninger har blitt kontaktet av medlemmer som ikke ønsker å konvertere.
– Vi har fått henvendelser fra personer som opplever at de blir satt under press fra arbeids- giver om å gjennomføre kon- » » » vertering. Samtidig opplever
JUNI 2020 41