Page 21 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

TIDLIG FASE: Eirik og Frode Kristoffersen var i Afghanistan i den første fasen av krigen. – I 2003 kunne vi operere ganske fritt, sier Frode.
nistan er at det å ligge i en observasjonspost over tid er nesten umulig.
– Bakken var så hard at det var vanskelig å grave seg ned. Og det var alltid folk som gikk i fjellene for å gjete dyr
eller sanke ved. Overvåkningsoppdrag som vi hadde trent mye på i Norge, fungerte ikke, forteller Eirik.
Patruljen til Frode har samme opplevelse.
– Vi ble oppdaget etter tre døgn og hadde ikke noe nytt sted å etablere oss. Da var det bare å trekke ut, sier Frode. De norske spesialsoldatene bidrar likevel med verdifull informasjon til ledelsen for operasjonen.
– Jobben vi gjorde, var med å bekrefte at Taliban og Al Qaida ikke trakk seg tilbake langs de rutene vi overvåket,
men valgte å slåss. Vi fikk også meldinger på sambandet om andre styrker som havnet i kamp, forteller Eirik. Mens Eirik og Frode er ute på oppdrag blir et amerikanske Chinook-helikopter skutt ned. Spesialsoldatene hav- ner i kamp med styrker fra Al Qaida som har etablert seg på en fjelltopp. Sju amerikanere mister livet. De norske spesialjegerne er nære ved å lide en lignende skjebne når helikoptrene deres blir beskutt på vei ut av området. På
flyplassen i Bagram faller et rotorblad i bakken når helikopteret bak dem lander.
Når Frode og Eirik drar hjem til Norge har Taliban-regimet falt. Al Qaida er i stor grad oppløst. Flere av spesial- soldatene tenker at jobben i Afghanistan er gjort.
– I 2003 kunne vi operere ganske fritt i det som senere ble områder hvor Taliban hadde sterkest støtte. Med en større innsats ville vi kunne opprettholdt kontroll og overbevist noen av dem som satt på gjerdet. Etter den innle- dende invasjonen oppsto det et maktvakuum som kunne vært utnyttet, men det ville krevd en større innsats fra koalisjonen, sier Frode.
Han mener at operasjonen ble skadelidende av at store amerikanske ressurser ble sendt ut av landet for å brukes under invasjonen av Irak.
– Det var en prioriteringsutfordring. Jeg mener det er opplagt at stabiliseringsarbeidet fra 2003 ble altfor lavt prioritert. Dermed fikk man fremvekst av Taliban.
– Tvilte du noen gang på effekten av det dere gjorde i Afghanistan?
– Ikke på våre egne oppdrag. Men jeg så at vi i rammen av ISAF i større grad burde gitt ansvar til afghanerne for at de skulle få eierskap til sikkerhetssituasjonen, sier Frode.
Han forteller at de opplevde store kontraster, også i hvordan de ulike etniske gruppene tok imot dem. Hazarene, som er en shiamuslimsk etnisk minoritet, var spesielt vennlig innstilt.
– I en dal kjørte vi gjennom en landsby hvor barn vinket med norske flagg de hadde tegnet på skolen. Så krysset vi en elv og var inne i pasthunske områder som var kontrollert av Taliban. På samband hørte vi hvordan de planla å legge bakhold og ta livet av oss, sier Eirik.
FORSVARETS FORUM 21