Page 24 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

24
4000 METERS HØYDE: – Selv om det var en alvorlig trusselsituasjon så var det også en stor grad av eventyr. Vi kjørte i åpne kjøretøy fra Kabul til Mazar-e-Sharif og krysset fjellpass i 4000 meters høyde, sier Roy Thomas.
Roy Thomas Fjordvang kommer til Afghanistan i 2004. Først som del av Panserbataljonen, så i Telemark bataljon. – Folk hilste eller ga tommel opp når vi var ute på patrulje. Man merket det på også på barna, som var veldig
entusiastiske. Vi opplevde egentlig aldri noen fiendtlighet fra de lokale i Kabul.
Han husker godt den første patruljen i et fattig distrikt i hovedstaden. Det er vinter, og folk går rundt i sandaler
i kald gjørme og pakker seg inn med pledd. Mens Fjordvang tidligere har tjenestegjort på Balkan, er det flere i avde- lingen som kommer rett fra førstegangstjenesten.
– Det var viktig for meg, som en av de litt eldre, å vise at man kan være avslappet i møte med lokalbefolkningen. Det innebar også å kunne tulle og tøyse litt med dem med når det var naturlig, sier gjøvikingen.
– Vi var blant annet med å sikre hovedstaden i forbindelse med et valg. Folk sto i kø utenfor stemmelokalene og nærmest applauderte at vi var til stede og sikret et trygt valg.
I 2005 er Frode og Eirik Kristoffersen tilbake. Det norske bidraget er i ferd med å utvide seg mot de nordlige delene av Afghanistan, mot provinshovedstedene Mazar-e Sharif og Meymaneh. Nato-operasjonen ISAF (Interna- tional Security Assistance Force) har på mange måter tatt over for amerikanske Operation Enduring Freedom, og de norske spesialsoldatene opererer i Paktika-provinsen på grensen mot Pakistan. Denne gangen er det veibomber, såkalte IED-er (Improvised Explosive Device) som er den største trusselen.
– Vi prøvde å operere uforutsigbart og gjorde alle tiltakene vi kunne. Men det var én trussel du aldri kunne kon- trollere. Enten går den av eller så gjør den det ikke, men du ser ikke IED-en på forhånd, sier Eirik.
Han forteller at Taliban krysser grensen om natten og graver ned veibomber eller får lokale til å gjøre det. De norske spesialsoldatene jobber sammen med den lokale politisjefen, men finner snart ut at han har jevnlig kontakt med fienden.
– Jeg var med en patrulje som skulle kjøre ut av en dal sammen med politimesteren. Vi kom til et veikryss hvor det var naturlig å kjøre mot venstre. Politimesteren stoppet og ringte Taliban og spurte hvor IED-en var lagt ut, før han tok til høyre, sier Eirik.
En traktor kjører senere på eksplosivene.
– Det gikk bra med dem på traktoren, men flere fra sivilbefolkningen og grensepolitiet ble drept av veibomber som var myntet på oss. Hadde vi ikke gjort tiltak, er risikoen stor for at vi hadde blitt rammet. Vi måtte bytte på hvem som kjørte i front for å minske belastningen på soldatene. Jeg som skvadronssjef kjørte også først for å vise at vi også var villig til å ta den risikoen, sier Eirik.
Samme året kjører Frode over en veibombe, uten at den detonerte.
– Vi fikk høre fra noen politifolk at det var lagt ut en IED langs ruten vi hadde kjørt. Vi dro tilbake og fant en stridsvognmine som ble sprengt på stedet. Det var ganske voldsomt å se hvor stor ladningen var.
DOKUMENT | AFGHANISTAN