Page 38 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

38
KAPITTEL 7:
DEN SISTE NORSKE SJEFEN
Første gang «Eldar» drar til Afghanistan, er i 2010. Da er han del av det norske mentorbidraget i Faryab.
1. APRIL 2011
Siri Skare blir drept i forbindelse med demonstrasjoner ved FNs hovedkvarter i Mazar-e Sharif.
Tre år senere drar han dit for Forsvarets spesialkommando. I mellomtiden har Norge forlatt Faryab. Snart skal norske soldater pakke sammen og rive den norske leiren i Mazar-e Sharif. Nato-opera- sjonen ISAF er også snart historie. Nå vil Nato-operasjonen hete Resolute Support Mission. Og
det norske bidraget er først og fremst bygd opp rundt Kabul
og spesialpolitistyrken CRU. Den har Forsvarets spesialkommando og Marinejegerkomman-
doen jobbet med siden 2007.
I 2013 er spesialsoldat «Eldar» mentor for den afghanske operasjonssjefen. Han beskriver trussel-
bildet som krevende. I Faryab var det mer konvensjonell krig. Lange stridssituasjoner. De kunne vare i flere dager. I Kabul er den største utfordringen såkalte «nålestikk-angrep» – eller «høy-profil-angrep».
Det er akkurat den type oppdrag spesialpolitistyrken er trent for å løse.
– Afghanistan viser hvor fort det kan gå fra fryd og gammen til full konfrontasjon.
Det enkeltangrepet som gjør mest inntrykk på «Eldar» rammer en libanesisk restaurant, rett ved den norske
ambassaden. En selvmordsbomber angriper restauranten samtidig som to andre sniker seg inn bakveien og åpner ild. 21 blir drept, og CRU-en blir tilkalt. Norske spesialsoldater følger dem på oppdraget. De to personene som skjøt inne på restauranten, blir skutt og drept.
I oktober 2020 kommer «Eldar» tilbake, som nestkommanderende i en britisk-ledet «Task Force». Og øverste norske sjef. Han vet at han kan bli den siste. Det som slår ham, er at situasjonen har blitt verre. Tapsraten på afghansk side har gått opp. Men det gleder ham å se CRU-en igjen.
– Mye av det vi trente på i 2013 og 2014, hadde de fått til. Og seleksjonen og treningen var blitt et maskineri, sier «Eldar».
Han forteller at flere andre avdelinger i Afghanistan brukte den samme seleksjonen. Og at det fungerte selv om sjefer ble byttet ut.
– De hadde fått bedre utstyr og var bedre i stand til å gjøre jobben. Håpet vårt var at den afghanske hæren ville ha en tilsvarende utvikling. Det CRU-en viste, var hva som var mulig å få til med en mindre enhet gjennom 15 år med mentorering.
I juni 2021 er det norske spesialstyrkebidraget ute av Afghanistan. Vi snakker med «Eldar» to dager før Kabul faller. Selv om Talibans fremrykking bekymrer, tror han de afghanske sikkerhetsstyrkene vil slå tilbake.
– Jeg mener de er godt rustet. Det handler litt om psykologi. Om hvordan maktpersoner snur kappen etter hvor det blåser. Det verste scenariet er at krigen fortsetter. Men trenden er negativ. Det har den vært hele veien. Og en sikkerhetskollaps var noe vi hele tiden fryktet, sier han.
– Jeg tror heller ikke Taliban er tjent med en full borgerkrig. Raserer de alt, er vi tilbake på 90-tallet. Det kan bli riktig stygt.
– Det CRU-soldatene sa til oss da vi dro, var at de skal fortsette kampen. Det tror jeg dem på.
Han sier at de afghanske spesialpolitisoldatene var spente på om de ville få tilgang på nok ammunisjon og støtte.
De trenger luftstøtte. Det er det bare amerikanerne som har vært i stand til å gi dem. – Det har også vært bekymringen med å slippe dem for tidlig, sier «Eldar».
I januar 2021 blir Arne Kristian Sørnes (bildet) forsvarsattaché i Afghanistan. Vi møter også han noen dager før Taliban inntar byen han egentlig jobber i. Han er hjemme på ferie. Hvor han skal ha tilhold fremover, vet han ikke.
– For to måneder siden var det ingen av mine afghanske samtalepartnere som hadde forutsett at Taliban kunne ta over så store områder på så kort tid. Alle forventet en offensiv, men den har vært betydelig mer omfattende enn først antatt, sier han.
– Og vi har sett flere eksempler på manglende kampmoral hos de afghanske sikkerhets- styrkene, sier han.
– Flere steder har de overgitt seg uten å yte motstand.
Arne Kristian har vært flere perioder i Afghanistan. Han var blant annet i Bagram da flyplassen i Brussel ble angrepet i 2016. Da bodde han egentlig i Brussel, men tjenestegjorde i Afghanistan. – Jeg er overbevist om at vi ville sett flere anslag mot Vesten hvis vi ikke hadde vært i Afgha- nistan. Hvis målet har vært å unngå anslag i egne områder – ved at vi har vært 20 år i Afghanistan
– kan vi da si at det har vært en suksess fordi det har vært færre anslag i Vesten?
– Spørsmålet er hva som skjer med Al-Qaida og IS. Det var den viktigste grunnen til at man
gikk inn i Afghanistan, at landet ikke skulle være et fristed for terrorister.
DOKUMENT | AFGHANISTAN