Page 58 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

tiske fordeling stilte afghanske myndigheter seg uvillige til å forhandle med Taliban. Dette var fortsatt en realitet selv etter Doha-avta- len, «Februar 2020»-fredsavtalen hvor Taliban samtykket til å forhindre terroristangrep mot USA og dets allierte i bytte mot uttrekning av amerikanske styrker innen mai 2021. Kabul sto sterkere da: Taliban hadde erobret langt mindre territorium enn hva det skulle gjøre i 2021, og amerikanske styrker utplassert i landet var fremdeles i stand til å bombe Tali- ban-styrker og sørge for kritisk teknisk støtte til det afghanske forsvaret. Men for hver dag mens Kabul ventet med å forhandle, ble leve- tiden til denne støtten forkortet, og afghanske styrker ble svekket. Kabul, derimot, trodde de kunne overtale Biden-administrasjonen til å kaste Doha-avtalen over bord og beholde ame- rikanske styrker i landet på en ikke-tidsbe- stemt forpliktelse.
Samtidig ville heller ikke Taliban for-
handle, vel vitende om at når amerikanske styrker hadde dratt, ville militærmakten deres, og dermed forhandlingsposisjonen deres, bare komme til å ta seg opp. Det var akkurat det som hendte, og på dette tidspunk- tet håpet afghanske myndigheter at egne styr- kers svakhet ville forhindre USA fra å dra. Mange amerikanske kommentatorer ønsket også at USA ble værende ved å hevde at en begrenset styrke på 2500–5000 soldater ville holde afghanske myndigheter og styrkene deres stående.
EN TAPT MULIGHET
Denne våren kunngjorde den amerikanske presidenten, Joe Biden, at han ville trekke ut alle amerikanske styrker innen 11. september 2021. Ved utgangen av juli hadde 95 prosent av dem allerede dratt. Straks det ble klart at
58 FORSVARETS FORUM