Page 62 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

62 FORSVARETS FORUM
«Etter to tiår, 2.400 døde amerikanere og én billion dollar var ikke dette resultatet USA håpet på i Afghanistan.»
Å bli værende etter 2021, med sannsynlig eska- lering, ville bundet amerikanske styrker og deres verdifulle etterretning, overvåkning, rekognosering og andre støttesystemer. USA ville kjørt seg fast i Afghanistan og gjort Kina, Iran og Russland stillti- ende fornøyde med å ha Washington sittende fast i en håpløs konflikt og samtidig ta seg av sine pro- blemer med terrorisme.
HVA NÅ?
Den mest akutte prioriteringen er å delta i barskt diplomati og forhandle med Taliban. Washington bør legge press på gruppen for å holde Kabul flyplass operativ slik at evakueringene kan fortsette. Det bør advare Taliban mot blodsutgytelser i Kabul og understreke at gruppen nå har ansvaret for å legge til rette for orden og humanitær assistanse i byen, hvor titusenvis av flyktninger nå streifer omkring i gatene uten mat og husly.
USA og det internasjonale samfunnet bør også fortsette med å utstede visum til afghanere som er utsatt for Taliban-gjengjeldelser, ikke bare til dem som jobbet for USA, men også for sivilsamfunn-akti- vister, menneskerettighetsaktivister og journalister. Til Taliban må USA sende en tydelig og konsistent beskjed i ukene og månedene som kommer: De må ikke henrette medlemmer av det forrige afghanske styret eller sivilsamfunn-aktivister, og de er nødt til å tøyle hevndrapene. Washington bør legge press for å få til så mye inkludering som mulig i Taliban-sty- ret, innlemming av etniske minoriteter, teknokra- ter og kvinner. Og de bør kreve at kvinner skal få tilgang til skole og helsehjelp, i det minste noen yrker, og muligheten til å forlate hjemmet uten en mannlig verge.
Likevel er utsiktene til suksess små. Den afghan- ske hærens hurtige kollaps har fylt Taliban med seiersfølelse og gjort dem enda mindre villige til å kompromisse. Faktum at gruppen har kunngjort at de ikke legger opp til å danne en midlertidig regje- ring, antyder at de ikke er innstilt på å dele makten. Heller ikke serien med hevndrap utført i provinsene de har erobret de siste ukene lover godt.
På nåværende tidspunkt har USA begrenset inn- flytelse. Det kan tilby eller nekte Taliban og dets ledere økonomisk bistand, formell anerkjennelse, sanksjonslettelser og tilgang til internasjonale finanssystemer og -institusjoner. Men dette verk-
tøysettet kan ikke endre realitetene på bakken. I tillegg er USAs innflytelse allerede begrenset av kjensgjerningen at Kina, Iran og Russland har slut- tet fred med Taliban. Disse landene er langt mer til- bøyelige til å legge press på Taliban for å garantere egne interesser for kontraterrorisme og økonomi og for å dele makt og ressurser med deres afghanske, politiske forbindelser enn de er til å anmode grup- pen om å bry seg om menneskerettigheter og poli- tisk mangfold. Og dermed vil Talibans oppførsel ved makten være betydelig avhengig av det afghanske samfunnets evne til å forhandle med sine nye ledere.
På kontraterrorismens front er ikke nyhetene bare dårlige. Selv om Taliban neppe kommer til å kutte sine forbindelser til Al-Qaida, vil de antagelig ikke tillate at internasjonale terroristangrep får sitt utspring fra afghansk territorium. Ikke bare ville USA krevd det, men også Kina, Iran og Russland. Taliban kommer dessuten til å fortsette med å ha sterke insentiver til å bekjempe terrorgruppen IS i Afghanistan.
Men sett bort fra dette er det som ligger forut, ikke gode tider. En iransk-lignende innenrikspo- litisk og sosial ordning er kanskje det beste man kan håpe på i Afghanistan. I dette systemet er Tali- bans øverste råd, beslutningsorganet bestående av omtrent 20 ledere, plassert på toppen av flere lag med teknokratiske institusjoner som utøver den faktiske myndigheten. I et svært optimistisk scena- rio kan til og med Afghanistans ledere tillate enkelte former for folkeavstemninger. Teknokrater ville kommet til å oppta enkelte poster, og minoritets- grupper ville fått representasjon i myndighetenes administrative og beslutningstakende strukturer. Det er også tenkelig at situasjonen for kvinner kan forhindres fra å synke helt til bunns: Taliban kunne fortsatt gitt kvinner tilgang til helsehjelp, utdan- nelse og enkelte yrker.
Etter to tiår, 2400 døde amerikanere og 1 billion dollar var ikke dette resultatet USA håpet på i Afg- hanistan. Men dette var noe som utviklet seg over mange år.
© 2021 Council on Foreign Relations, utgiver av Foreign Affairs. Alle rettigheter forbeholdt. Distribuert av Tribune Content Agency. Teksten er oversatt av Sian O'Hara.