Page 69 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

BAKGATE: Bil- det er fra et av områdene som Taliban raskt tok kontroll over tid- ligere i 2021. Her gikk Trym og de andre fotpatrulje.
I KAMP: Bildet er tatt i en operasjon i et kre- vende område med store høydeforskjeller. – Vi fant en del våpen og sprengstoff, sier Trym.
FLAGGPÅHALVSTANG:FlerenorskesoldaterbledreptiperiodeneTrymvariAfghanistan.
ET SLAG I MAGEN
I 2012 gjorde Trym seg klar til å dra til Afghanistan igjen, som del av et ferskt lag. Han følte han var den mest erfarne i avdelingen, men at arbeidsoppgavene ikke var tilsvarende meningsfylte. Han hadde heller ikke tillit til det nye laget. Før var laget mer selvstendig og kunne ta avgjørelser basert på egne vurderinger, ifølge Trym. Nå ble de styrt mer ovenfra. Trym mente at han ble forbigått. At han, med mest fartstid og erfaring, likevel ikke fikk en lederrolle.
– Det føltes som et slag i magen.
– Jeg prøvde virkelig, men klarte ikke på en god måte å gi fra meg erfaringen fra tidligere når kjemien var så dårlig.
– Det var et komplekst «sammen- surium» av fysiske plager, frustrasjon og
å føle seg lite verdsatt.
I møte med venner lot han som om alt
var bra. I ettertid tenker han at det kanskje også var en måte å lure seg selv på.
– Jeg fortsatte å jobbe, jeg hadde jo vært med gruppa ganske lenge og følte mye på lojalitet, plikt og ansvar.
Trym legger mye av ansvaret på seg selv for at han ikke innså at han slet med stressreaksjoner etter den første kontin- genten i Afghanistan. I ettertid har han tenkt at han var en del av et miljø preget av en «macho» -identitet, at det kan ha spilt inn.
«Sigurd», en tidligere kollega som må være anonym grunnet tjenesten i en skjermet avdeling i Forsvaret, bekrefter det Trym sier.
– Vi var et lag med «alfa-hanner» med
sterke konkurranseinstinkt, alle ønsket veldig å dra til Afghanistan og det kunne oppleves som en kamp om å være den som ble sendt ut. Det var et jag etter å holde masken, ikke tape ansikt, sier «Sigurd».
Trym sier at han var mye sint og frus- trert før utreise andre gang. Han havnet oftere i konflikter. Under en vinterøvelse i 2012 utbrøt en kollega:
«Trym har nok PTSD.»
Akkurat da streifet det ikke Trym at kollegaen kunne ha rett. Å oppsøke lege eller psykolog var «helt fjernt». Han hadde vært vant til at hvis man har det vanskelig, så gjelder det å komme seg videre. Kristian husker episoden.
– Vi jobbet hardt. Trym hadde et barskt image, som flere. «Du har vel PTSD», var slikt folk kunne si til hverandre på fleip.
FORSVARETS FORUM 69