Page 68 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

68
SLETTE: Trym og de andre soldatene var på fottur og møtte barn som ville ha fotball og vann.
VANNMELONER: En gammel dame og barna solgte vannmeloner. Trym og de andre soldatene betalte godt.
SOLNEDGANG: Trym på oppdrag med resten av styrken i Meymaneh. Han husker bildet som slutten på en lang, varm dag.
teller at de pleide å snakke om alt mulig. – Trym var fysisk sterk, men fremsto også mentalt robust, slik jeg oppfattet ham. I tillegg et varmt og godt menneske. Det var i tiden på befalsskolen at Trym virkelig begynte å kjenne plagene på kroppen. Han ble engstelig når han skulle prate foran klassen, slet med å spise i messa. Hadde vanskelig for å koble av og
sove skikkelig og følte seg isolert.
Trym mener i ettertid at han hadde tegn på at han slet psykisk etter det første opp- draget i Afghanistan. Det står det ikke noe om i tjenesteuttalelsene fra 2010 og 2011. Forsvarets forum har fått innsyn i begge. Han har gjennomført sine oppgaver på en meget god måte, står det i 2010: «Ser- sjant Olsen anbefales til videre utdanning
i Forsvaret og tjeneste i Forsvaret.»
PÅ OPPDRAG: Trym og tre kolleger er på oppdrag for å se om det er aktivitet i området hvor de opererer.
Også i 2011 er uttalelsen god. Han beskrives som en god og ærlig kollega – og en rollemodell. Trym anbefales fortsatt til videre tjeneste og utdanning i Forsvaret samt deltakelse i internasjonale operasjo- ner. Men det påpekes også at han må være bevisst det ansvaret han har som forbilde.
Psykolog Hans Jakob Bøe ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forsvarets sanitet mener kolleger bør fange opp om noen sliter.
– Det er et leder- og makkeransvar. Men dette er enklere i teori enn praksis, sier han. – Så den viktigste personen til å fange opp problemene, er en selv. Enhver bør spørre seg om en er i stand til å reise ut
til en risikofylt situasjon.
Bøe uttaler seg på generelt grunnlag,
ikke spesifikt om Tryms sak.
Psykologen påpeker at ulike faktorer kan gjøre at psykiske problemer ikke blir synlige nok for andre.
– I en opptreningsperiode før interna- sjonal operasjon er det ikke minst naturlig for kolleger å se de sidene av en person som fortsatt mestrer. Å tenke at «dette skal vi klare sammen». I tillegg kan den som er syk, gjerne prøve å tåkelegge rea- litetene slik at det er vanskelig for folk rundt å fange opp.
– Hvis noen er veldig motivert for å dra ut, er de gjerne også villig til å underrap- portere plager, sier Bøe.
Han mener at terskelen for å innrømme at man sliter, kan være høy.
– Følelsen av skam er vesentlig. Å erkjenne at man ikke mestrer, å komme til kort.
INNSIKT | AFGHANISTAN