Page 70 - Forsvarets Forum nr. 3 / 2021

70
Det var under et morgenmøte at Trym kollapset første gang. Han var sent ute og stresset. Mellom 20 og 30 personer var samlet i et lite møterom til kompa- nisjefens brif.
– Jeg slet med å følge med, fikk tunnel- syn og «duppet av». Sjefen ble rimelig sint og sa at jeg fikk gå ut hvis jeg ikke ville være der. Jeg unnskyldte meg og prøvde å følge med. Det siste jeg husker, er at side- mannen kløp meg i låret og stakk meg med en penn for å vekke meg. Men da var jeg allerede på vei inn i drømmeland.
Sidemannen var «Sigurd». Også han er i bataljonen. Derfor bruker vi ikke hans egentlige navn. Han sier Trym hadde vir- ket sliten, etter hvert så det ut som han sovnet i stolen sin.
– Jeg prøvde å dytte i ham for at han skulle våkne, antar at det gikk rundt fem til ti minutter på denne måten, forteller «Sigurd».
Da Trym la hodet bakover og pustet anstrengt, ble det tydelig for alle at noe var galt.
– Han ble lagt ned på gulvet. Men fort- satt fikk vi ingen respons, kanskje i nær- mere et halvt minutt, husker «Sigurd».
Trym husker at han våknet på gulvet med en kollega over seg. Han ble kjørt til sykestuen på Setermoen der de fast- slo dehydrering og ga ham en halvliter eplejuice.
– De ba meg slappe litt av før jeg kunne dra hjem.
«Sigurd» sier de ikke skjønte hvilke problemer Trym hadde. Derfor dvelte de ikke ved kollapsen i møterommet.
For å få lov til å reise utenlands, må en soldat bli vurdert som skikket. Vurderin- gen er som regel gyldig i to år. Det er langt fra alle som kan søke seg til internasjonal tjeneste. I egenerklæringen man fyller ut, er det to spørsmål om psykisk helse. I til- legg gjør militær lege eller psykolog en vurdering. Trym ble vurdert som skikket før avreise i 2010. Året etter var blodtryk- ket høyt.
«Må ha normalt BT, ellers OK. I mel- lomtiden blir han satt midl ikke skikket», står det i en legevurdering som Forsvarets forum har fått innsyn i.
Han fikk en 24-timers blodtrykksmå- ler. Hver gang maskinen skulle registrere, stanset de undervisningen eller øvelsen, og han la seg ned. Men blodtrykket falt ikke. Trym sier at de snakket om løsnin- ger, at han kanskje ikke kunne reise. Så, forteller Trym, ble det oppdaget at den forrige godkjenningen fortsatt var gyldig. Den hadde to års varighet. Derfor trengte han ikke ny for å få lov til å reise. Trym husker ikke hvem som bestemte at de
skulle bruke den gamle godkjenningen. Forsvarets forum har spurt Etterret- ningsbataljonen hvorfor og hvordan dette skjedde. Oberstløytnant Per Espen Strande, nåværende sjef i Etterretnings-
bataljonen, svarer slik:
– Dette er snart ti år siden. Jeg kjenner
ikke detaljene i hvorfor denne beslut- ningen i sin tid ble tatt. Saken slik den er fremstilt i Forsvarets forum, er ikke bra, og det fremstår som om enkelte beslutninger er blitt fattet på feil nivå i bataljonen. Hvis saken, slik den er fremstilt her, hadde blitt forelagt for meg, hadde jeg ikke latt Trym dra ut gang nummer to, skriver Strande til Forsvarets forum.
Generalsekretær i Nivo, Bjørn Robert Dahl, mener at å snakke om psykiske plager bør ufarliggjøres, men at psykisk helse hos menn er et vanskelig tema.
– Selv i en seleksjonsprosess kan man ikke være helt sikker på om noen sliter, hvis de ikke selv vil innrømme det. For- svarssjefen har jo sagt at folk har vært sendt ut som ikke burde vært det. Forsva- ret har tatt innover seg at det har skjedd en del feil, sier Dahl.
TRYM BLIR HISSIG
Da Trym dro tilbake til Afghanistan i mai 2012, tiltok frustrasjonen. Han samarbei- det greit med nærmeste kolleger og ledere, sier Leif og «Sigurd». Men perioden var også krevende privat. Like etter at Trym ankom Afghanistan, døde bestefaren. Da Trym skulle hjem til begravelsen, fikk han det første panikkanfallet.
– Jeg husker at jeg følte meg kvalt inne på flyet, hadde hjertebank og var utrolig varm og stresset.
Panikkfølelsen vedvarte da han kom til- bake til Afghanistan. Trym forteller at det ble vanskelig å være med på møter, brifer, spise i messa og kjøre i kolonne. Flere av de tidligere kollegene Forsvarets forum har vært i kontakt med, tegner bildet av at Trym endret seg. Han fungerte fortsatt godt nok til å utføre jobben i Afghanistan, men humøret var tydelig forandret. Han ble mutt.
Leif, som var troppssjefen til Trym i 2010, hadde den samme stillingen i 2012. – Trym ble hissig. Han hadde hatt sterke meninger før, men nå ble de oftere formid-
let i kjefting.
– Samtidig skjønte jeg frustrasjonen
hans. Vi var flere som var frustrerte over ulike deler av den norske operasjonen.
Først i ettertid har Leif forstått omfan- get av plagene Trym hadde, sier han.
– Jeg så ikke hele bildet den gangen.
Leif visste for eksempel ikke om kol- lapsen på morgenmøtet på Setermoen før
avreise til Afghanistan. Det hadde hver- ken Trym eller andre fortalt ham. En av årsakene til at han ikke fanget opp alt som skjedde med Trym, var at han selv allerede var på plass i Afghanistan.
På denne tiden skulle PRT-en trekkes ut fra Meymaneh. Den skiftet navn til TSGF, Transition Support Group Faryab. Trym sier de omtalte det som «Taliban Support Group». Han tenkte at de bare ventet på å dra hjem, at de ikke gjorde noe positivt. At det var for store begrensninger på hva de norske soldatene kunne gjøre, og at sikkerhetsregimet inne i leiren var unød- vendig strengt.
Noe skjedde med Trym i de perio- dene han var i Afghanistan. Det ser man også på tjenesteuttalelsene. I 2010 var uttalelsen svært god. I 2011 var den god. I 2012 sto det sto at «Olsen bør i større grad bli mer bevisst på hvilke holdninger han kommuniserer til sine omgivelser». Han fikk under norm på over halvparten av kategoriene.
Samtidig ble han anbefalt å fortsette:
«Olsen bør søke nye utfordringer som stiller ham overfor nye problemstillinger som vil bidra til å utvide hans horisonter. Denne utviklingen vil komme naturlig ved eksempelvis tjeneste som lagfører i utdanningstroppen.»
Det stemmer derimot dårlig med en telefon han skal ha fått fra Norge den sommeren. Trym forteller at han ble kalt inn på et kontor, til en telefonsamtale. Per- sonen i den andre enden av røret skal ha gitt beskjed om at Trym ikke hadde jobb i kompaniet når han kom tilbake til Norge.
– Jeg kom meg ikke gjennom nåløyet var vel ordrett det som ble sagt, ifølge Trym.
ENDRET ADFERD
Forsvarets forum har forsøkt å komme i kontakt med personer som kan bekrefte innholdet i telefonsamtalen, uten å lyk- kes. Flere kilder Forsvarets forum har snakket med, bekrefter imidlertid at Trym merkbart endret adferd i tiden etterpå. Trym sier at han for første gang fikk selv- mordstanker.
– Jeg følte at alt bare falt i grus. Mis- brukt, utnyttet og uverdig. Hvorfor skulle jeg nå fortsette å gjøre jobben etter beste evne, gi noe ekstra? Eller i det hele tatt være der når kompaniet ikke ville ha meg?
Forsvarets forum har spurt Etterret- ningsbataljonen om det stemmer at Trym fikk denne beskjeden via telefon mens han var i tjeneste i Afghanistan.
– Siden saken er nesten ti år gammel og blant annet baserer seg på hva som har
INNSIKT | AFGHANISTAN